Plateanmeldelse: Steve Gunn – «Other You» (album, 2021)

Har vi fått høstens album her nå? Steve Gunns «Other You» høres ut som et perfekt akkompagnement nå som det blir kaldere om kveldene og vi trekker inn i beskyttelse mot elementene. Hvorfor? Vel, her er det både dvelende gitarpartier, jordnær vokal og utforskende melodier i en særdeles vellydende innpakning. Fram med noe varmt i koppen og på med hodetelefonene, sier vi bare!

Steve Gunn har nå lang fartstid i indiens og folk-rockens randsone. Han har spilt i backingbandet til Kurt Vile og er vokst opp i samme musikalske miljø som Adam Granduciel fra The War On Drugs. I tillegg har han vært en mye brukt session-musiker, samtidig som han har gitt ut en rekke solo-album og samarbeidsprosjekter.

Å sette Gunn generelt og denne platen spesielt i en eller annen bås er ikke enkelt. Gitarspillet hans står som alltid i sentrum. Her florerer det av akustiske og elektriske gitarkrumspring. Vokalen er varm og klar, tekstene omhandler så vel dagliglivets tralt og reisen ut av dette, som undring over menneskelivets og naturens mange undre.

Vi synes at dette nok er Gunns mest tilgjengelige så langt, med melodiene noe lenger framme i arrangementene enn tidligere. Kanskje er det valget av Rob Schnapf (Elliott Smiths «XO» og «Figure 8»!) som produsent som har bidratt til dette. Av og til tenker vi faktisk på Real Estates to siste plater. Samtidig gir Gunn lytteren både lettere psykedeliske partier og små øyeblikk av noe mer jazzete innenfor rammene av en slags folkpop-plate.

Popklikk har valgt å lytte til dette albumet gjennom i ett jafs flere ganger. Det er en helhet her som fortjener oppmerksomheten gjennom de femti minuttene dette varer. På vinyl er den generøst spredd utover fire sider, da får man det nødvendige pusterommet etter to-tre låter, før man gjerne vil høre mer!

Enkeltlåter sier du? Ok, la oss nevne fem som en fin introduksjon til dette som er en soleklar kandidat til topplassering på årsbestelistene for 2021. Åpningssporet og tittellåten «Other You» er en vidunderlig fin folk-pop’er der Gunn på et vis anvender hele paletten til plata, med et utsøkt arrangement og et vell av instrumentelle «tatt på kornet»-øyeblikk.

«Fulton» er nok det nærmeste Gunn kommer «pop», med et drivende piano, fløyter og fin bakgrunnsvokal. «Protection» er en deilig gitarlåt der Gunn overbeviser stort med strengespillet, mens «Sugar Kiss» er en skimrende instrumental der arrangementet er som en virvelvind av løst organiserte innfall. «Ever Feel That Way» er en nydelig ballade som avslutter det hele.

Anbefales på det sterkeste!

Foto: Promo (Playground Music)