PLATEANMELDELSE: Dawn Landes – «Meet Me At The River»

Kjapt innpå: 

Om du bare skal kjøpe/høre på sånn cirka tre countryalbum i løpet av året, bør definitivt Dawn Landes’ nyskapning, «Meet Me At The River», være et av dem. Landes makter nemlig å trylle fram countrymusikk som ( i mine ører) henter inspirasjon fra storheter som Loretta Lynn, Emmylou Harris, Rosanne Cash, Iris DeMent og til en viss grad Linda Ronstadt. Melodiøs country med mye sjel og et lett og elegant lydbilde milevis unna den strømlinjeformede musikken som dominerer mye av dagens countrymusikk.

Hovedårsaken til at Dawn Landes så til de grader lykkes, skyldes selvfølgelig hennes evne til å snekre sammen låter som holder en usedvanlig høy klasse. Vakre, intense og tidvis svært melodiøse låter som nesten umiddelbart biter seg fast i barten. 

At hun har klart å lokke den svært erfarne og dyktige produsenten, Fred Foster, ut av pensjonisttilværelsen, har definitivt også påvirket sluttresultatet på en svært positiv måte. Den 86 år gamle produsenten, som tidligere har jobbet med blant andre storheter som Roy Orbison, Dolly Parton, Kris Kristofferson, Merle Haggard og Willie Nelson, tilfører låtene og lydbildet en lett eleganse og en tilbakelent autoritet svært få andre er i stand til. Det lukter i det hele tatt gull og grønne skoger av hele produksjonen. 

Med seg på lasset hadde Foster Charlie McCoy og Elvis Presleys gamle pianist, Bobby Wood. To eminente musikere som er sterkt delaktige til å gi plata et tidløst preg. Et av høydepunktene under innspillingen må ha vært da Bobby Bare ruslet inn gjennom døra. Et besøk som resulterte i den nydelige og muntre duetten som avslutter skiva, «I Don’t Dance». 

De fleste av låtene på «Meet Me At The River» er av den rolige og melodiøse sorten, men nå og da trøkker Landes til med noen låter som får cowboyhatten til å vaie i takt med mer heftige arrangementer.

Stemmen til Dawnes er så vakker og tiltalende at man nesten ramler ut av gyngestolen. Trenger du smaksprøver er det bare å drikke opp hele flaska. Verre er det ikke.  

Jepp, dett var dett. Nå må jeg rekke toget. 

Over og ut.