Plateanmeldelse: Caddy – «Detours and Dead Ends Vol. 1» (album, 2021)
Å anmelde et album bestående av bare coverlåter er sjelden kost her i Popklikk. Vi liker å bruke tiden vår på artister som lager sin egen musikk, og dem er det ufattelig mange av. Så mange at vi gjerne skulle anmeldt langt flere skiver enn vi gjør i dag.
Men ingen regler uten unntak. For av og til (les: uhyre sjeldent) dukker det opp fantastiske plater bestående av kun coverlåter som vi bare må skrive om slik at også andre kan få glede av dem.
Caddy sitt nye album, «Detours and Dead Ends Vol. 1», er et slikt album.
Når det er sagt: Fordi musikk- arkeolog Tom Dahl aka Caddy har hentet fram 10 låter jeg knapt nok har hørt tidligere, oppleves mange av dem som flunkende nye for meg. Og jeg som trodde at jeg hadde litt peiling på powerpop? Fordi Dahl så til de grader har caddyfisert låtene, er det selvfølgelig mulig å snuse på tanken om dette i det hele tatt er coverlåter i ordets rette forstand. Men, jeg lar den ligge. Det viktigste er at Dahl serverer oss 10 fantastiske låter.
«Detours and Dead Ends Vol. 1» er en oase av musikk som best kan beskrives som powerpop. En musikksjanger Tom Dahl behersker til fingerspissen. Men Dahl er på ingen måte redd for å pønke opp musikken en anelse. Det lukter nemlig The Ramones både litt her og litt der. Og da er det jo umulig ikke å bli fullstendig hekta.
Alle låtene så dagens lys i perioden fra 1971 til 1982. Låter som, av mystiske årsaker, ikke fikk mye oppmerksomhet da de landet. Men, nå har de, takket være Dahl, endelig kommet ut av hiet og ut i lyset. Låter laget av Sgt. Arms, SVT, Junior Campbell, The Invaders, The Cretones, Screaming Sneakers, Gary Charlson, Robin Lane & The Chartbusters, Chrissy og The Freshies.
Setter du pris på powerpop er «Detours and Dead Ends Vol. 1» en «må-ha»-plate. Alle sangene sitter som ei kule. Proppfulle av gode melodier og et kompakt og et kompromissløst lydbilde fyker låtene av gårde på sjarmerende vis. At Dahl har gjort stort sett alt selv, gjør det bare enda mer imponerende. På uhyre sterke «Violent Days» bidrar Ida Dorthea Horpestad (Blomst) med herlig vokal. Avslutningslåta, «No Money», er den beste powerpop-låta jeg har hørt så langt i år.
Men som sagt; her fungerer stort sett alt, så det er bare å sette i gang å lytte umiddelbart. Og når du har lyttet deg mett, er det bare å fortsette og utforske platene Caddy har laget så langt i karrieren, for der finnes det mye gull. Da gjenstår det bare å trykke på play.
