I løpet av året har det blitt sluppet tre fantastiske plater Popklikk-Espen (den eldre) mener er som skapt for sommer, sol og lykkelige tider. Alle tre er selvfølgelig anmeldt på Popklikk, og her kan du lese kortutgavene av anmeldelsene.
Beachwood Sparks: «Across The Rivers Of Stars» (album, 2024)
På «Across The River Of Stars» har Beachwood Sparks overlatt produksjonen til Chris Robinson (The Black Crowes, The Chris Robinson Brotherhood), noe som har resultert i et florlett og svært innbydende lydbildet der inspirasjonen fra Californias solfylte og bølgeskvulpende kystlinje skinner igjennom.
Flere av låtene har et drømmende slør hengende over seg, et slør som sammen med bandets uovertrufne evne til å snekre sammen svært melodiøse låter, tilfører musikken en perfekt miks av pop, rock, country og psykedeliske vibber.
Fordi alle skivas låter er helt etter Popklikks smak (og litt til), oppleves det nesten litt urettferdig å plukke ut enkeltlåter, men det er ingen tvil om at de tre låtene som ble sluppet som singler i forkant av utgivelsen, «Torn In Two», «Falling Forever» og «Gentle Samurai», er svært gode ambassadører for albumet
Om du setter pris på janglete gitarer, himmelske koringer, cosmisk americana og drømmende melodier, er «Across The River Of Stars» en plate du rett og slett bare må kjøpe eller lytte på. I Popklikk har vi allerede hørt plata så mange ganger at vi allerede kan alle låtene utenatt.
The Pearlfishers: «Making Tapes For Girls» (album, 2024)
På «Making Tapes for Girls» forsetter Scott, tradisjonen tro, med å lage vidunderlig symfonisk soft-pop med et lydbilde fylt av tangenter, kassegitarer, nydelige harmonier, strykere og blåsere.
Brorparten av låtene er spilt inn La Chunky Studios in Glasgow, et skikkelig vintagestudio der bruk av blant annet instrumenter som Wurlitzer og Fender Rhodes samt gamle mikrofoner og kompressorer, er med på å lage et uimotståelig og lett tilbakeskuende lydbilde.
Alle platas 12 spor sender lytterne ut på en melodiøse, oppløftende, melankolske, gladtrist og nostalgiske reise. Noe tittellåta, som åpner ballet, er et utsøkt eksempel på. En nostalgisk og svært vanedannende låt som handler om å lage kassetter med favorittlåter til jenter man ønsker å gjøre inntrykk på. For om man mangler ord kan man overlate akkurat det til sine musikalske helter: «I didn’t know how to say the right thing / so I left it to Joni and Paul».
Scott har nok en gang skapt musikk som er så umiddelbar og melodiøs at bare tanken på at noen ikke elsker musikken som skjuler seg mellom rillene på «Making Tapes for Girls», oppleves som fullstendig absurd.
GospelbeacH: «Wiggle With Your Fingers»
Med tanke på at GospelbeacH har skjenket oss så mye fenomenal musikk, er det en dristig påstand å hevde at svanesangen «Wiggle With Your Fingers», er bandets beste album, men her i Popklikk heller vi faktisk mot det, noe som igjen understreker hvor vellykket denne plata er.
Platas ni låter flyter avgårde på en bølge av melodiøse vibber støttet opp av et varmt og fyldig lydbilde fylt av store mengder tangenter, el-gitarer, steelgitarer og herlige koringer.
Brent Rademaker synger med stor innlevelse bakket opp av en herlig gjeng musikere. Mye av gitararbeidet på plata er rett og slett fremragende. Foruten å ha produsert skiva, bidrar Jon Niemann også på keyboard.
Alle låtene holder høy kvalitet, her er det ingen bølgedaler i sikte, noe som innebærer at det beste er å anbefale hele bønsjen, noe vi også gjør. Men, det blir aldri galt å begynne med den lune og Fleetwood Mac-aktige åpningslåta, «Nothin’ But A Fool», der steelgitaren får mye plass, allerede nevnte «I’ll Close My Eyes», den lettbente Petty-aktige rockeren «Hang Tyme» og platas kanskje beste spor, den pop’ete og svært iørefallende rockeren «The Dropouts (Parts One and Two)». På sistnevte fylles det på med herlig orgel, myke harmonier og tøffe gitarriff.
