Plateanmeldelse: Ephemera – «Seasons» (album, 2020)

Denne plata formidler en variant av luftig visepop, så lett at jeg løftes rett opp fra asfalten mens jeg holder meg fast til en ballong av det letteste popstoff, og svever utover mot fjorden ved Sjøholmen. Jeg ser månesigden og de store trærnes mørke konturer mot den blå nattehimmelen. Det er sjeldent stjerneklart.

Ephemera synger sanger om kjærlighet, tilhørighet og naturens bevegelser. Slik alt liv puster, fra start til opphør og ny begynnelse. Og. Stillheten imellom. I Ephemeras tekster opptrer naturens fenomener som bølger, løv, enger, vind og vann, for å ta noen tilfeldige eksempler. Ja. Svaner også. Tilnærmingen til naturen finner vi også i tittelen på albumet.

Gruppas låter er bygd rundt tette harmoner med luftige stemmer, piano og kassegitar med stålstrenger. Sangene er deretter pakket atmosfærisk inn i svevende arrangement, gjennom et lydbilde fullt av lekre og lekne digitale detaljer. Nærheten i sangene tas likevel godt vare på.

En risiko i et slikt prosjekt er at det kan bli i overkant lett og like næringsrikt som sukkerspinn. Men Ephemera står stødig i midten, observerer og navigerer med en tyngde som gir sangene på «Seasons» både retning og framdrift.  Låtene beveger seg fra det florlette til det mer substansielle.

«Man Overboard» har en underliggende spenning og et virkelig flott refreng. Singelen «Magic» varsler sommeren og bærer med seg noe Simon & Garfunkelsk. Et lite øyeblikk trodde jeg at de sang; «Kill your darlings, kill your wife» Men det var heldigvis bare «Kill your darlings, kill your pride». En annen låt som slår kraftig ut på popometeret er den spretne «Hopeful» med en særlig lystig og vimsete beat. 

Likevel synes jeg Ephemera lykkes best når de holder igjen som på «The Best Ones Are Gone», «Trouble», «Stranger» og avslutningslåta «Too Good To Be». Her lar de sangene få utvikle seg med større nysgjerrighet og en tyngde som gjør at jeg glir behagelig mot sjøen, som en noe forundret og pussig Herr Mary Popinns, med et helt avslappet forhold til naturkreftene. Rett og slett.