PLATEANMELDELSE: Steve Wynn & The Miracle 3: «Northern Aggression»

Det føles litt som om han alltid har vært her, den godeste Steve Wynn, mannen som en gang i verden pisket fram både The Dream Syndicate og kompisene i Danny & Dusty.

Syndicates «The Days Of Wine» And Roses (82) og «Medicine Show» (84)  fremstår i dag som fyrtårn i ungdomstiden min, for ikke å snakke om konsertene på Sardines, for de av dere som husker Oslos kuleste vannhull på 80-tallet.

Men da konturene av 90-tallet dukket opp i horisonten, ble bandet gravlagt og vips var Steve Wynn soloartist og mannen bak låta «Carolyn», som faktisk solgte ganske bra i lille Norge.

Siden den gang har Wynn pøst på med album som for det meste har fått både en og to klapper på skulderen av undertegnede.

Særlig 00-tallet, både med og uten The Miracle 3, der kona Linda Pitmon holder i trommestikkene, har bydd på flere karrieremessige høydepunkter. Noe «Here Comes The Miracles», «Static Transmissions» og «Crossing Dragon Bridge» ikke er redde for å understreke.

På «Northern Aggression» fortsetter Wynn i kjent stil. En stil der lyden av elektriske gitarer slynges rundt veldreide melodilinjer og smittende hooks. Evnen til å forene det kompromissløse med det vakre og tiltalende, synes å være en iboende kraft hos mannen som mer en gjerne trykker pedalen i bånn. Ikke ulikt Neil Young, som sammen med artister som The Velvet Underground, Television og The Stooges, trolig satte dype spor i en yngre utgave av Wynn.

Etter noen gjennomlyttinger er jeg temmelig overbevist om at «Northern Aggression» er blant Wynns aller beste skiver. Noe som igjen innebærer at alle popklikkere bør ta seg tid til å ri bølgen med Wynn og hans eminente venner i The Miracle 3. En bølge som, etter å ha feid over 10-12 strandparasoller, med største selvfølgelighet ramler ned på den beste krakken i strandbaren.

Skulle du fortsatt være i tvil vil forhåpentligvis låter som «We Don’t Talk About It», «No One Ever Drowns», «Cloud Splitter», «St. Millwood» og «On The Mend» snakke deg til fornuft.