Plateanmeldelse: Ola Bremnes – «Stormtid» (album, 2022)
Eldstebror, Ola Bremnes, er så mye mer enn norsktoppsliteren «Mi Pia. Din Gutt» eller «Har Du Fyr», sistnevnte sang gjort mest kjent med Hekla Stålstrenga. I likhet med sin søster, Kari, var Ola en late bloomer i platebransjen. Etter å ha jobbet med tekster av Petter Dass og lagd to plater med sine søsken («Soløye» (2000) og «Ord Fra En Fjord» (2003)), til dels med tonesatte tekster av faren, Ole H. Bremnes, ga Ola ut «Livstegn» i 2004. Da var han 49 år ung. Siden har det kommet nye og imponerende utgivelser jevnt og trutt fra den kanten.
«Stormtid» er produsert av lillebror Lars Bremnes, i kompaniskap med Are Simonsen og gitarist Tore Bruvoll. Lars & co. har gitt Ola et produksjonsmessig løft med et arsenal av instrumenter og glimrende koring. Bandet som Ola har hatt med seg består også av et topplag: Arnfinn Bergrabb (trommer), Petter Unstad (bass), Tore Bruvoll (gitar), Ragnhild Furebotten (fele), Elisabeth Nesset (trommer), Kristin Skaare (piano) og Terje Nohr Olsen (gitar), som alle har vært med og fargelagt denne plata i den fineste palett.
Den storslagne og stemningsfulle «Querini» får åpne kaka. Sangen handler om de skipbrudne italienerne som kom seg inn til Røst i år 1432:
/ E det ikkje rart / ka veia man må ta / for å komme frem / og for å komme fra /
Poplåten «Alkymist» ruller fint av gårde, som den rene «Viva La Vida». Den langt mer alvorlige «Johanne» handler om Johanne Nilsdatter fra Kvæfjord som ble brent på bålet som heks, som den siste dødsdømte for trolldom i Norge i 1695. En beretning fra en periode i historisk tid mørkere enn Dagfinn Høybråten. «Mannen I Ausa» er den knallharde historien om to fiskerbrødre og en blind mann og «fangsten» de får om bord. Det går ikke bra til sist, for å si det på den måten. Bak den rocka tittellåten «Stormtid» skjuler det seg en skremmende dobbeltbetydning og en parallell til vår tid:
/ Hold omkring kverandre / det e varsla storm /
«Floa» er ei fortelling om ei voldsom stormflo som utraderer ei hel bygd langs kysten, og er også den sangen som går mest innpå meg. Det er umulig å ikke bli berørt av den sterke teksten og Olas formidling av den. Og akkurat disse tårene har jeg felt før til Ola sine sanger, for eksempel i møte med «Rødbrune Seil» på «Hav Av Tid» (2010). Det er nettopp den superkraften Ola innehar og som gjør ham til en viktig artist og fortellerstemme for en kultur og et opphav som vi nesten har glemt.
«Balladen Om Jonas Falch» er nok ei hardbarka fortelling fra kysten i nord, om den grådige handelsmannen på Andenes som indirekte forårsaket at 30 mann fikk ei våt grav, to rak i land. Falch selv mistet det meste av båter og besetning. En hendelse som bare refereres til som «Storskaden» i 1821. Ikke noe for skårunger. «Ei Anna Tid» er platas beste spor på mange måter. Ikke bare bærer den et glimt av håp, litt lettere i det musikalske uttrykket som den er, men også er det platas fineste melodi, smakfullt arrangert av bandet. Nydelig.
«Stormtid» er et foreløpig høydepunkt i Ola Bremnes’ mangslungne diskografi og forfatterskap.
Foto: olabremnes.no
