I dag er det 60 år siden Bob Dylan endelig møtte sitt store forbilde Woody Guthrie.

Tekst: Martin Johannessen

Woody Guthrie hadde permisjon en helg fra sykehuset der han hadde vært innlagt i fire år. Han ble behandlet for Huntingtons sykdom. Det er en arvelig sjelden sykdom som kjennetegnes av unormale kroppsbevegelser og demens. Dårlig utsikter, med andre ord.

Søndag 29. januar 1961 tok Dylan bussen til Morris Plains i New Jersey der han omsider fikk møte sin store inspirasjon og forbilde.

Dylan hadde lest selvbiografien «Bound for Glory» der Guthrie fremstår som en slags mytisk figur. Dylan ble nesten som besatt og prøvde til og med å herme etter hvordan Guthrie snakket.

«Jeg sa til meg selv at jeg skulle bli Guthries ivrigste disippel… Woodys sanger påvirket meg så sterkt at det hadde innflytelse på alt jeg gjorde, hva jeg spiste og hvordan jeg kledde meg, hvem jeg ville kjenne og hvem jeg ikke ville ha noe å gjøre med,» skriver Dylan i «Memoarer, del 1» (2004).

Dylan klarte å finne fram til Guthrie. Dylan hadde skrevet låta «Song to Woody» som han fremførte for idolet. Og Guthrie likte det han hørte. Låta er en av de første Dylan skrev og var en av to egenkomponerte låter på debutplata i 1962.

De to møttes flere ganger, og Dylan tok med sigaretter og venner som Ramblin’ Jack Elliott, Pete Seeger og John Hammond. Men Guthrie var i ganske dårlig form. Dylan kunne alle låtene hans og sang dem for ham. Dylan forteller:

“When I met him, he was not functioning with all of his facilities at 100 percent. I was there more as a servant. I knew all of his songs, and I went there to sing him his songs. He always liked the songs.”

Å treffe Guthrie ble en tradisjon for Dylan, som besøkte ham flere søndager fremover. Woody Guthrie ville gjerne høre sine egne sanger sunget av den unge Dylan:

“He’d ask for certain ones – and I knew them all! I was like a Woody Guthrie jukebox.”

Woody Guthrie ga ham et kort hvor det sto: «I ain’t dead yet». Det var sant i noen år, men Guthrie døde i 3. oktober 1967, 65 år gammel. Borte, men ikke glemt.

Foto: Platecovre