Neste gang Paul McCartney skal lage ny musikk, synes jeg han skal ringe til Tobias Jesso Jr.
Etter en kort, men hyggelig samtale bør den gamle Beatles-helten avslutte med å foreslå et samarbeid.
Dæven døtte – det kunne blitt så bra!
Sagt med andre ord: hver gang jeg hører på debutalbumet til Tobias Jesso Jr., ”Goon”, popper Paul McCartney opp i hodet mitt. Og da kanskje spesielt i Wings-perioden, altså post-Beatles. Om du hører på ”Can’t We Still Be Friends”, skjønner du ganske sikkert hva jeg mener.
Musikken på ”Goon” er først og fremst vakker og betagende popmusikk bestående av låter som i all hovedsak kan beskrives som pianoballader. Men for all del; det dukker opp gitarer både litt her og litt der. Som for eksempel på den Big Star-inspirerte låta ”The Wait”. Er det mulig å få ferten av noen strykere underveis? Jadda! Jesso Jr. har selvfølgelig gjort hjemmeleksa si. Noe som igjen får meg til å tenke på Randy Newman, Harry Nilsson, Emitt Rhodes og Gilbert O’ Sullivan.
”Goon” er faktisk så fin at jeg begynner å gre det håret jeg ikke lenger har. Noe som er både fint og litt trist. Akkurat som tekstene på plata.
Om du ønsker å syreteste «Goon», foreslår jeg at du begynner med ”How Could You Baby”, ”Can’t We Still Be Friends”, ”Crocodile Tears” og ”Just A Dream”. Om det ikke faller i smak, skjønner jeg ingenting (!??).
Årets beste utenlandske debutplate? Kan se sånn ut, ja.