I dag er det 51 år siden Nick Drake debuterte med den fine “Five Leaves Left” (1969).
Tekst: Martin Johannessen
Plata er spilt inn i Sound Techniques i London med Joe Boyd som produsent. Boyd hadde produsert debutsinglen til Pink Floyd i 1967, men også jobbet med artister som The Incredible String Band og Fairport Convention.
Joe Boyd og lydtekniker John Wood samarbeidet på de to første Drake-platene, mens Wood tok seg av svanesangen “Pink Moon” (1972). Nick Drake døde i 1974, bare 26 år gammel.
Før han døde rakk han å gi ut tre strålende plater. Selv om han så og si ble ignorert i sin samtid, har musikken overlevd. Og både artisten og platene har klassikerstatus i dag.
Joe Boyd hadde tydeligvis et godt øre for nye artister.
Innspillingen foregikk over flere runder i studio fra juli 1968 til juni 1969. Drake måtte ofte skulke skolen for å spille inn låter. Men det var egentlig ikke noe nytt. Han hadde for lengst begynt å prioritere musikken foran studiene. Allerede i 64/65 var han med i The Perfumed Gardeners med fire skolekompiser, der han spilte piano og innimellom saksofon eller sang.
I 1965 kjøpte Drake sin første gitar.
I 1968 så bassisten i Fairport Convention, Ashley Hutchings, Drake på scenen og satte ham i kontakt med Joe Boyd.
Boyd og Drake var en god kombinasjon, og de samarbeidet gjennom hele den korte karrieren hans. Boyd tilbød Drake en kontrakt etter å bare ha hørt litt av en av Drakes sanger. Drake var så sikker på at han nå skulle få gjennombruddet sitt at han bestemte seg for å ikke fullføre det siste året på Cambridge. Boyd forteller:
“From the first chords Nick didn’t sound like anything I had heard before. It was just so different.”
Nick Drake var en meget god gitarist som brukte mye tid på å perfeksjonere skalaer og riff og alternative stemminger. Han kunne sitte i timevis å øve.
Joe Boyd var inspirert av debutplata til Leonard Cohen som kom på slutten av 1967. Selv om artistene ikke var like, hadde de mye til felles. Boyd likte strykerne godt og ville gjøre noe lignende med debuten til Drake. Cohens plate hadde dessuten solgt meget godt, uten at akkurat dét skulle smitte over på platene til Drake – dessverre.
De prøvde ulike folk for å få på plass strykerne, men til slutt henta Drake inn kameraten Robert Kirby som skrev noen ganske vakre arrangement for seks strykere. Boyd var skeptisk først, men likte det han hørte.
Men; det er først og fremst låtene og stemmen til Drake som skiller seg ut. Alt det andre er krydder og tilbehør. Nick Drake er hovedretten.
“River Man” er kanskje den mest kjente låta på plata. Ikke uten grunn! I følge produsenten mente Drake at dette var “the song as the centre piece of the album.”
Men “Man in a Shed” er kanskje den beste. Kontrabassen til Danny Thompson er perfekt og løfter låta flere hakk. Tekstene er som vanlig også gode: “Well there was a man who lived in a shed / Spent most of his days out of his head”
Richard Thompson fra Fairport Convention spiller steel-lignende el-gitar på åpningslåta “Time Has Told Me”, noe som gir den et litt americana-preg. Paul Harris spiller piano.
Det er i grunn bare fine låter på plata. Og på en låt som “Day is Done” får vi høre hvilken fin gitarist Drake var. Fine strykere også, men her kunne jeg ønsket meg en helt nedstrippa versjonen; bare Drake og gitaren.
På “Three Hours” er det Rocky Dzidzornu som spiller congas. Det er samme kar som spilte congas på «Sympathy for the Devil» (1968) med Rolling Stones.
Ingen av platene til Nick Drake fikk særlig oppmerksomhet. Kritikerne var ikke helt sikre på de skulle tro heller. Melody Maker mente den var “interessant”: «It sounds poetic and so does composer, singer and guitarist Nick Drake. His debut album for Island is interesting.”
NME skrev: «I’m sorry I can’t be more enthusiastic because he obviously has a not inconsiderable amount of talent, but there is not nearly enough variety on this debut LP to make it entertaining.”
Smaken en som baken.
