Ukens Popklikk-reprise (2): Dan Auerbach – «Waiting On A Song» (album, 2017)
Denne så jeg ikke komme. Dan Auerbach, mest kjent for å bukle blues i duoen The Black Keys, kan meget vel ha laget sommerens mest spilte terrasse-plate med sitt andre soloalbum, Waiting On a Song. Stint av catchy melodier, gode groover, og en flom av fikse detaljer. I kort avmålte sanger, slike man burde ha hørt på radio om radio hadde dreid seg om nettopp dette; catchy melodier, gode groover og fikse detaljer. (Noen som husker The Beatles?). Men føkk musikkradio, det er bedre å være sin egen radiosjef.
Ikke minst når Dan & hans musikalske venner trår til. Med ti sanger, som alle klokker inn på under fire minutter, og likevel etterlater deg med følelsen av perfeksjon.
Dan Auerbach er ved siden av å være en av USAs mest innflytelsesrike gitarister det siste tiåret, også en Grammy-vinnende produsent; for jobben han gjorde med å gi Dr. John en tur i sentrifugen med albumet Locked Down i 2013.
Auerbach flyttet fra fødebyen Akron i Ohio til Nashville for noen år siden, der han har etablert seg som en kraft som kan sammenlignes med en annen innflytter, Jack White.
En renessanserocker med ustoppelig energi og en stadig strøm av kreative initiativ. Det skal sies at Auerbach er i den rette alderen, 38, for å ha blokka full.
Det innebærer selvfølgelig at han har skaffet seg et eget innspillingsstudio i musikkbyen, Easy Eye Sound, som nå også har gitt navn til et eget plateselskap.
Easy Eye Sound er klubbhuset som samler en stor flokk nashvillemusikere og låtskrivere, på tvers av generasjonene. Det medfører at Waiting On a Song er laget med hjelp av blant andre John Prine ( som virkelig er gjenstand for en gledelig ny oppmerksomhet for tida), sanger/ låtskriver Pat McLaughlin (cowriter på åtte av sangene), bassist Dave Roe (Cash, Loretta Lynn), den fantastiske trommeslageren Kenny Malone (med bakgrunn fra 1970-talls countryrockerne Barefoot Jerry!), keyboardist Bobby Wood (Kristofferson), gitaristene Russ Pahl, Kenny Vaughan og Jerry Douglas. Legg til gitarlegendene Duane Eddy og Mark Knopfler. Auerbach er avbildet sammen med seksten av dem i trappa til studioet.
Tittelkuttet er skrevet sammen med Prine, McLaughlin og Richard Swift, og gudene skal vite at de ikke ventet forgjeves. «Waiting On a Song» er kammerpop, og soulpop av ypperste merke, her møtes en bassgang fra øverste hylle, handclaps og et refreng som får ørene til å spisse seg med en gang.
Men det stopper ikke der; «»Malibu Man», «Livin in Sin», «Shine On Me» og «King of a One Horse Town» utgjør en førsteside som du kan sammenligne med Papa John Phillips rock-snobb solodebut (John, The Wolfking of L.A) fra 1970.
Selvfølgelig suser referansene på kryss og tvers, Fleetwood Mac fra storhetstida på syttitallet, gamle Donovan-plater og tydelige trekk fra det produsent Jonathan Wilson har drevet med på sine egne plater de siste fem årene. Ikke minst på den fantastiske plata han har produsert for gitar-makker Omar Velasco, Golden Child. (Takk for anledningen til å minne om Golden Child igjen, et album som IKKE må gå i glemmeboka).
Dan Auerbach er ingen stor eller markant sanger, men han lykkes på magisk vis å trylle vekk dette handicapet i et knippe sanger som kommer til å forgylle sommeren 2017.
