Noen album får Popklikk til å smile og tenke på gamledager samtidig som espressomaskinen begynner å sende ut røyksignaler. Unnveig Aas sitt debutalbum,”Old Soul”, er et slikt album.

”Old Soul” er en befriende vakker og melodiøs plate, der produksjonen åpner opp for både bekker små og Grand Canyon.

Det er så mye luft og åpne landskap i lydbildet at man nesten letter av glede når sangene flyter forbi. Å lytte på ”Old Soul” føles litt som å sitte i en luftballong et sted midt i mellom Villa Villekulla og Memphis, Tennessee.

Måten produksjonen blander det moderne med det tradisjonelle er ekstremt tiltalende, og bør få flere enn de av oss som trives best i gyngestoler og hengekøyer til å brette ut ørene. Noe ”What Hurts the Most (Is Knowing You Want To Leave)”, “Things Will Be Better” og “June (Nothing I Can Do)” er utsøkte eksempler på. Tre låter der folk, pop, soul, vestkyst, Sheffield og country drikker av den samme flaska.

Om vi underveis i lyttingen tenker på Chris Isaak? Absolutt, men tankene flyr også til Jenny Lewis og noe overraskende, Richard Hawley.

Men mest av alt tenker vi selvfølgelig på Unnveig Aas, jenta fra Holmestrand, som foruten å synge som en lett desperat engel, og å lage sorgfulle, delikate låter, også har vært med på å produsere herligheten. Tar vi med i regnskapet at hun også bidrar sterkt på Roger Græsberg & Foreningens kritikerroste debutalbum som ble sluppet for noen uker siden, snakker vi definitivt wow-power (og litt til).

”Old Soul” gjør deg trist på en fin måte, og får deg til å danse selv når himmelen ramler ned. Noe som igjen betyr at Unnveig Aas har laget en av de fineste platene du kommer til å høre i år.

Ps! Takk til Alexander Lindbäck for tromming fra øverste hylle.