Plateanmeldelse: Casa Murilo – «Summer 1998» (album, 2020)
Sommeren 1998! Hva gjorde jeg da? Minnet er litt uklart, men jeg vet at jeg var i Oslo hele sommeren. Jeg hadde sommerjobb som forskningsassistent på Blindern. Etter det jeg kan huske, så var det en fin sommer værmessig. Tiden ble vel brukt i parker, på øyene eller et av Oslos brune vannhull. (Alle vannhullene var brune på den tida…). Ja, og så var det VM i fotball i Frankrike. Det var Michael Owen, Les Bleus og ikke minst: Norge-Brasil, Arne Scheie og «Kjetil Reknett fra Werder Bremen».
Dette er gode minner! Casa Murilo, de har brukt minnene produktivt under coronaen: de har laget en «lo-fi britpop opera»! No more, no less…
Og for en deilig og livsbejaende pakke med melodiøs frihetspop «Summer 1998» har blitt. For meg høres dette ut som et band som har funnet en gylden og sprudlende, kreativ åre og bare handlet på den. Ikke bare har de laget plate, de har også begått en podcast om tematikken. Anbefales!
Å lage en «lo-fi britpop opera» forplikter nok litt. Det tar ikke mange sekundene av singelen «Summer ‘98» før tonen er satt. Dette er melodiøst, catchy og veldig engelsk. Låttitler og album fra denne storhetstiden i gitarbasert pop-musikk navngis som perler på en snor: «Oh lucky you / The Lightning Seeds are taking you places / the sound of ’98 is your mixtape for the ages / girls and boys are playing / oh we’re off to the races / working on your masterplan in wide open spaces”.
Oasis og Mansun, der altså, ja, i tillegg til The Lightning Seeds, dere vet bandet med verdens beste fotball-popsang, «Three Lions». Og hør på soloen i «Summer ‘98». Dette er en hyllesttil en tid og et sound som står manges hjerte nært. Blir det kleint? Nei! Til det er låtene på dette albumet for gode og framføringen oser av et smittende overskudd.
«Younger Then», altså for en «corker» av en pop-låt. Her er det ungdomsminner om skulking av skolen og framtidsdrømmer, mer navnedropping og «Live Forever». Fotballen får sin hyllest i «June 30th», den magiske kvelden i St. Etienne da Michael Owen skåret et av de fineste målene i VM-historien, David Beckham ble utvist og England tapte. På straffer som vanlig: «We cried ourselves to sleep».
Har du lest helt hit, så skjønner du hva dette dreier seg om. Du må kjøpe konseptet her, men hvorfor skulle du ikke gjøre det? Nostalgi er helt sentralt i popmusikken. Og 90-tallet, britpop og livet før sosiale medier og internett surret det til for oss er i aller høyeste grad verdt en så fin nostalgitripp som Casa Murilo har begått her.
Godlåtene kommer nemlig en etter en. «Take one» sier vokalisten og det er nesten vanskelig å tro at disse låtene ikke har blitt perfeksjonert i månedsvis, men er skrevet, arrangert og spilt inn mens landet og verden stengte ned noen lange uker våren 2020.
Jeg skal ikke nevne alle godlåtene altså, for her synes jeg man bare skal ta en lytt selv. Men, altså, «Secret Sun» er en sånn bouncy britpop’er som det er umulig å hate og så har vi det som kan være den beste låta gitt ut av et norsk gitarpop-band i 2020: «Tesco Extra». En akustisk gitar i Oasis-land og historien om ekstrajobb hos en av Englands største supermarked-kjeder. Ja, og sommerforelskelsen da. Den man ikke glemmer, selv om beggenok går videre, hver sin vei, inn i voksenlivet.
Ta for dere i denne godteposen av gitarpop og britpop-nostalgi! Fans av Oasis, Blur, Shed Seven, Dodgy, The Boo Radleys, Supergrass, Pulp, Suede og alle de andre nydelige bandene fra den tiden vil finne gull i «Summer 1998»! I grunnen vil alle som liker catchy og positiv gitarmusikk finne noe å like her. Og for de unge som kanskje ikke var født i 1998 en gang:bruk denne plata for det den er verdt: google bandnavn og låttitler og en herlig verden av diggbar popmusikk vil åpenbare seg. «A pint of lager and some salt and vinegar please! Cheers, mate.»
Foto: Promobilde (Drabant Music)
