Plateanmeldelse: Lucinda Williams – «Good Souls Better Angels» (album, 2020)
Lucinda Williams må ha tatt feil. Hun må ha trodd hun hadde konkurranse om å være den tøffeste jenta i klassen. På den nye plata, «Good Souls Better Angels», synger hun nemlig råere enn noen gang. Hør henne på bitende «WayPast The Bottom, Where The Devil Won’t Go», ett av flere høydepunkter på hennes nye plate, og du forstår hva jeg mener.
Lucinda har de siste 20 årene vært garantisten for god musikk. Noen falt av med «Blessed»,(2011) og de doble «Down Where The Spirit Meets The Bone (2014)» og «The Ghosts Of Highway 20»(2016). Dem om det. Blant de beste fra forrige tiår, alle tre, spør du meg. «The Ghosts Of Highway 20» var sterkt preget av farens død på samme måte som «West» var preget av morens død 10 år tidligere. I 2017 fikk vi en flott nyinnspilling av «Sweet Old World», som til de grader viser at nå 67 år gamle Williams eldes med stil.
Nytt på denne plata er at ni av 12 spor er skrevet sammen med Williams mann, Tom Overby. Hun viste til Tom Waits og Kathleen Brennan for å overtale ham. Den pene og rene gitarklangen fra de forrige albumene er nå byttet ut med røffere og mer bluesy gitarer fra Stuart Mathis. Mathis bidrar også med en aldeles fantastisk fiolin på et høydepunkt på plata: «Pray The Devil Back To Hell».
Lucinda er mer politisk i tekstene enn hun har vært noen gang tidligere. Vi finner mange låter som kan tolkes som spark mot Donald Trump. Det er nærliggende å tolke de sinte «You Can’t Rule Me», «Bad News Blues» og «Man Without A Soul» som beske kommentarer til hvordan USA styres for tiden.
Hun er ikke fremmed for mer personlige låter, denne gangen heller. Som i«Wakin’ Up», en låt om kvinnemishandling, noe Lucinda selv skal ha værtutsatt for:
«He pulled the kitchen chair out from under me
He pulled my hair and then he pissed on me
Next thing, I swear, he wants a kiss on me
After all this, he wants a kiss on me»
Vi får heldigvis låter med et mer optimistisk budskap, som rolige «When The Way Gets Dark» som handler om å bevare håpet, fortsette framover. Avslutningslåten, «Good Souls» roer også det hele ned og lar oss puste ut:
«Keep me with the better angels
Yeah keep me with the good souls
In the hands of saints
Keep me with all the ones
Who help me to home
Who guide me along
When I’m feeling hopeless
Who help me stay fearless
And help me stay strong
Keep me with the good souls»
Ja, måtte hun holde seg sterk, vi trenger en Lucinda Williams i slik form. Hold på hatten, tøffere blir ikke musikk i min verden!
