Overhørt på kontorene til Popklikk. Pratmakere: De to eldste gutta i redaksjonen og en svart katt med ualminnelig smale øyne.

– Hæ? Sitter du og spiser orientalsk gryte og drikker Martini Rosso med Cola?

– Klart det. Det er et genuint forsøk på å gjenskape 70-tallet da folk flest drakk seg dritings på Martini, Kir og Blue Nun.

– Blue fuckings Nun?

– Oh yeah. Alle drakk Blue Nun og røyka rød Prince. Ja, også pissa vi i plastposer som hang på vindushaspen når vi var på vorspiel.

(Kort pause)

– Hvorfor det egentlig? Hadde dere ikke toaletter?

– Joa, men vi var så drita at vi ikke turte å gå i trapper…

(Ganske lang pause)

– Dere må ha vært en litt rar gjeng…

– Neida, de posegreiene var ganske vanlig i hele Europa. En trend faktisk. Sikkert en eller annen ekkellektuell som har skrevet en hovedoppgave om det på Blindern.

– Nja, men hva gjorde dere på nachspielene da?

– Da brukte vi ikke plastposer.

– Ehh….

– 70-tallet var en knall brytningstid. Nesten over natta blanda hanekammer seg med Lacoste og Brut. Musikken på vorspielene var plutselig en salig blanding av Leo Sayer, Sex Pistols, Elvis Costello, Supertramp og The Muppet Show.

– Ja, det husker jeg også. Damene hørte på Boney M, Cat Stevens og Baccara, mens gutta hørte på Lou Reed, Springsteen og The Clash.

(Lang pause)

– Jeg hørte mye på David Cassidy og Gilbert O’Sullivan også, jeg da.

Ja, men du er jo eldre enn Moses og Aristoteles til sammen.

– Øy, skal vi lage en braker av en spilleliste sammen, eller? En spilleliste bestående av feite låter fra 70-tallet?

– Absolutt og definitivt, men vi gjør som nevnte Aristoteles: kjører på den gylne middelvei. Ikke for hardt, men heller ikke for mykt.

(Cirka to timer senere)

– Halleluja!

– Jeg svever. Denne spillelista må ut til folket! Har glemt en haug med knalle greier, men skitt au!

– Amen!

(Trykk play. Kos deg. Hilsen Popklikk.)