Spilleliste 1
For de fleste i Popklikk-redaksjonen handlet 80-tallet om musikk som lå litt på siden av låtene som spilte hovedrollen på MTV, TV-kanalen «alle» hadde et forhold til.
At også vi brukte tid på, og hadde gode øyeblikk sammen med den ultrakommersielle musikk-kanalen, er det ingen tvil om, for nå og da dukket det også opp musikalske godbiter for folk med en litt alternativ musikksmak.
Og selvfølgelig hørte også vi, som resten av universet, på tungt populære artister som Bruce Springsteen, U2, Prince, Dire Straits og Crowded House.
Men vi trivdes som best når vi sto foran scenen på Sardine’s og Cruise Cáfe, eller lå på sofaen med en ny utgave av musikkmagasinet Beat mellom hendene. For ikke å snakke om når vi stod å bladde i hyllene på platesjappa Utopia.
En klassisk lørdag kunne se ut som dette: Trikken ned til byen ved 12-tiden. Rask gange med høy puls til vår musikalske oase, platesjappa Utopia. Hadde den nye skiva til Eldkvarn eller The Waterboys dukket opp?
Etter cirka en time omringet av duften av vinyl og sigarettrøyk på jakt etter nye skiver,en rask tur innom Samson rett rundt hjørnet for Utopia, der vi drakk Cola og spiste skolebrød mens vi studerte covre og leste tekster.
Deretter: Rett hjem til tippekamp. En kjapp dusj. Brut. Sort dressjakke, sorte bukser, lisseslips, boots. Vorspiel, der vi hørte så mye musikk at vi nesten ikke rakk å prate sammen. Konsert på Sardine’s. Bakt potet.
På spillelista under har vi plukket ut noen av låtene vi spilte mye på 80-tallet. Med en diger strek under noen. Låter med fokus på fengende melodier og tidvis lettbente arrangementer.
Spilleliste 2
Å plukke ut låter til den andre lista med låter fra 80-tallet skulle vise seg å bli en vanskelig øvelse. Målet var nemlig å lage en spilleliste som var litt mer rufsete og røffere i kantene enn den første.
Den største utfordringen var å plukke vekk låter. Det ble nemlig, tro det eller ei, laget uendelig mye god musikk for folk som trivdes best i sorte klær og lisseslips på 80-tallet. Folk som styrte unna det meste som ble spilt på radioen eller vist på MTV.
Folk som vanka på Sardine’s, Vika teatret og Cruise cafè etter å ha spilt gjennom alle de nye platene som var kjøpt inn i løpet av uka før fredagens vorspiel.
Folk som oss. Folk som forstod at musikk og kameratskap er nøkkelen til et lykkeligere liv.
At nesten alle låtene som fyller spillelista kunne møtt oss da vi dundret gjennom svingdørene på Cruise cafè, er ikke bare en deilig tanke. Det er også en bekreftelse på at 80-tallet var langt mer enn den musikken folk flest forbinder med dette tiåret (jada, det ble selvfølgelig også plass til noen skikkelige «softiser»).
At listene ble som de ble, skyldes også at vi – enten vi ville det eller ikke – ble sugd inn i tidsånden. En tidsånd som resulterte i at noen av oss periodevis rusle rundt med hockeysveis og pastellfargede collegegensere mens vi nynna på «Sledgehammer» og «Colargol». Om noen av oss hadde permanent? Ingen kommentar!
God lytting, folkens!
