Plateanmeldelse: Early James – «Singing For My Supper» (album, 2020)
Årets beste debut-plate? Blant årets fem beste album? Det er fristende å ta i når man skal beskrive ei plate man virkelig liker. Og vi anmeldere gjør det hele tiden. Men denne gangen er det unødvendig, for denne plata liker du. Så jeg nekter å svare på spørsmålene mine.
Men jeg skal forsøke å svare litt på hvem Early James er og hvorfor jeg har falt fullstendig for denne plata. «Kan ikke du høre litt på Early James», kom det fra redaktøren. «Joda, jeg kan da alltids det», svarte jeg litt matlei. Og av og til må jeg innrømme at det kan lønne seg å høre på redaktøren.
Produsenten Dan Auerbach – kjent fra The Black Keys – skal bare ha ha sett ett par sekunder på en video med Early James da han bestemte seg. Denne mannen måtte han produsere: “Det finnes gode sangere, og det finnes artister som har et utrykk som ikke kan beskrives». Det er kanskje unødvendig å si at Early James er i siste kategori.
Om jeg skal sammenlikne James med andre artister, er det kanskje Daniel Romano jeg først vil trekke fram. Det sier kanskje ikke så mye; Daniel Romano er svært sprikende i uttrykket fra plate til plate. Men musikken til Early James er leken med en rekke utsøkte melodier, og med mye særpreg i stemmen. Folk, pop, litt Blues? Ja, kanskje, men plata fremstår likevel som helhetlig.
«Supposed to hold fast, Supposed to keep me feeling fine».
Første låt er flotte «Blue Pill Blues» som handler om en periode da James, som ble behandlet for depresjon, sluttet med antipsykotiske medisiner. Også høydepunktene «Easter Eggs» og «High Horse» er eksempler på låter som dveler ved hans mørkere sider. Og vi får låter om brutte forhold. Men det er ikke mørke tekster jeg tenker på når jeg hører James, det er de fantastisk vanedannende melodiene og temaene underveis.
James’ stemme snor seg elegant rundt instrumentene og gir akkurat det lille ekstra som skal til for at det er umulig å la være å gi ham oppmerksomhet hele tiden. Ja, hør «Gone As A Ghost». Eller hvilken som helst låt. Og nydelig produksjon. Dan Auerbach har sammen med David Ferguson gjort en fantastisk flott jobb – perfekt og tidløst lydbilde, lekre gitardetaljer og så mye, mye mer.
I siste låt, «Singing For My Supper», synger James «I Wash My Dishes In The Dark». Så det var ikke nok å synge for middagen? Ehe, neida.
Jeg vet ikke hvor lang plata er, men den kan ikke være lang. Den føles som den er over før den får begynt. Og da må den bare spilles enda en gang. Denne fortjener vi!
