Plateanmeldelse: The National – First Two Pages Of Frankenstein (album 2023)
The National burde være kjent for de fleste uten annen introduksjon enn at bandet (opprinnelig fra Cincinnati, Ohio) ble startet av Matt Berninger, Aaron Dessner og brødrene Scott og Bryan Devendorf i 1999. Tvillingbror Bryce Dessner kom med i bandet rundt 2002 og Berningers kone, Carin Besser, har vært medforfatter siden «Boxer» (2007).
Etter det litt krevende, timelange og feministiske konseptalbumet «I Am Easy To Find» (2019) ble det naturlige spørsmålet: «Hvor gå veien videre for The National»? Svaret foreligger nå i form av det niende studioalbumet, «First Two Pages Of Frankenstein».
Og som bandet selv sier i et intervju i Uncut tidligere i år: «We found each other again». Det er nesten for godt til å være sant, men etter å ha hørt gjennom FTPOF må jeg si meg enig. Det nye albumet er langt mer direkte og umiddelbart enn forgjengeren. Vi må faktisk helt tilbake til «High Violet» (2010) for å finne et såpass tilgjengelig The National, selv om «Trouble Will Find Me» (2013) hadde sine øyeblikk, ikke minst i «I Need My Girl» (som alle vet er en av verdens beste låter).
Når det er sagt, trenger også dette albumet noen runder før det sitter. Til gjengjeld limer det seg godt fast under hjernebarken. I tiden som har gått siden nevnte «I Am Easy To Find» har bortimot samtlige medlemmer i bandet gitt ut materiale alene eller i andre prosjekter. Matt Berninger ga ut det fine soloalbumet «Serpentine Prison» i 2020, og Aaron Dessner har utgjort halvparten av den suksessfulle duoen Big Red Machine som ga ut albumet «How Long Do You Think It’s Gonna Last?» i 2021. Aaron Dessner har dessuten opparbeidet seg et godt rykte som produsent for en rekke kjente navn som Taylor Swift og Indigo Sparke (omtalt i Popkick ’22)
De litt kryptiske tekstene som har vært et av bandets kjennetegn, er også mer direkte denne gangen. Plata kan ses på som et selvransakende opus for de etter hvert voksne gutta i bandet. Her navngis gjerne gamle inspirasjonskilder og den kulturelle bagasjen de bærer på avsløres villig vekk, som på fine «New Order T-Shirt». Aller best kommer dette fram i et av albumetssterkeste spor, den R.E.M.-inspirerte «Eucalyptus», hvor vokalist Matt Berninger messer fram:
/ What about the rainbow eucalyptus? / What about the instruments? /
What about the Cowboy Junkies? / What about the Afghan Whigs? /
What about the Mountain Valley Spring? / What about the ornaments? /
What if I reinvented again? / What about the moon drop light? /
The National har et mektig våpen i vokalen til Berninger. Stemmen og personligheten utstråler autoritet og sårbarhet i en og samme person. Denne gangen har de også hentet inn et arsenal av gode gjesteartister som er med på å gi skiva et variert og fint uttrykk. Personlig liker jeg godt det melodiøse samarbeidet med Taylor Swift i «The Alcott».
Førstesingelen «Tropic Morning News» er et definitivt høydepunkt, med sine komprimerte trommer og naive gitartema. Sjekk også den fiffige tekst-videoen til låten. Den moderne produksjonen kan få enkelte til å rynke på nesen, men du verden, det blir flisespikking på det som er deres beste plate på mange år. En garantert live-vinner på de mange arena-konsertene framover. Kan man ønske seg mer? Ja, kanskje at albumet hadde flere topplåter å by på etter at vi har hørt oss mette på singlene i forkant av albumutgivelsen.
«First Two Pages Of Frankenstein» slippes fredag 28. april 2023.
