Plateanmeldelse: The Lickerish Quartet – «Threesome, Vol. 1 & Vol. 2» (album, 2020/2021)
Tidlig på 90-tallet ga Jellyfish ut to album som fikk såpass mye oppmerksomhet at de stadig vekk dukket opp på MTV. Men, selvom Jellyfish solgte relativt mange plater ble de aldri en stor suksess, og vips så ble bandet dessverre oppløst. Dessverre fordi de lagde en herlig blanding av pop og powerpop jeg veldig gjerne skulle hørt mer av.
Om du ikke kjenner bandet kan du begynne med å høre på låter som «New Mistake», «Joining A Fan Club», «That’s Why», «I Wanna Stay Home» og «Baby’s Coming Back». Om du liker popmusikk med det lille ekstra vil du neppe bli skuffet.
I løpet av bandets korte karriere var det mange som stakk innom og bidro. Når det er sagt; det var definitivt de to låtskriverne Andy Sturmer og Roger Manning Jr. som styrte showet. Men folk som Jason Falkner, Tim Smith og Eric Dover var definitivt også viktige bidragsytere.
I 2017 begynte det å skje spennende ting for alle som liker Jellyfish. For plutselig hadde det dukket opp et band som kalte seg The Lickerish Quartet bestående av Roger Manning Jr., Tim Smith og Eric Dover. Ingen Sturmer eller Falkner, men likevel – pulsen begynte å stige faretruende for de av oss som har savnet Jellyfish sitt musikalske univers.
Men, hadde de noe å fare med, og når ville det i såfall komme noe konkret fra denne i utgangspunktet svært talentfulle trioen?
Den 15. mai 2020 slo The Lickerish Quartet til og slapp EP-The «Threesome, Vol. 1» og den 8. januar i år rygget de «Threesome, Vol. 2» ut av garasjen. Tilsammen åtte låter og en lovnad om enda flere litt senere i år.
Og da var det bare å slippe jubelen løs. På ordentlig. For de åtte låtene som spretter opp fra rillene holder meget høy kvalitet at det er lov å feire litt ekstra at guttene endelig har funnet tilbake til hverandre.
Låter som «There Is a Magic Number», «Do You Feel Better» og «The Dream That Took Me Over» er så umiddelbare at de hadde fortjent veldig mye spillertid på radiostasjoner verden over. Når sant skal sies er alle låtene både melodiøse og umiddelbare. Det finnes knapt et dødpunkt, og liker du artister som The Raspberries, 10cc, Crowded House, XTC, Cheap Trick, Squeeze, Queen og The Beatles, er det bare å slenge seg på sofaen og skru opp volumet.
De fleste låtene befinner seg i et tradisjonelt poplandskap, men når bandet skrur opp tempoet og slenger inn noen ekstra gitarer, som på «Lighthouse Spaceship» og «Snollygoster Goon», lukter det powerpop herfra til eveigheten. Og det liker vi jo!
Da er det bare å begynne og vente på «Threesome, Vol. 3». Og du verden som jeg gleder meg, for etter å ha hørt de to første utgivelsene i treenigheten er jeg overbevist om at The Lickerish Quartet ønsker å avslutte med stil, før de forhåpentlig fortsetter å lage enda flere plater med kvalitetsstempel.
