For 40 år siden het den bare “Peter Gabriel” (1980), som de to første. Men når du skal finne den på Spotify søker du opp “Peter Gabriel 3: Melt”.
Tekst: Martin Johannessen
Bob Ezrin produserte den første soloplata til Peter Gabriel, og Robert Fripp produserte den neste. Nå var det Steve Lillywhite sin tur.
Det er her Peter Gabriel virkelig får sitt artistiske og kunstneriske gjennombrudd som soloartist.
Trommeslager Jerry Marotta var med på forrige plate og er også med her. Det er er også Phil Collins. Men ingen av dem fikk bruke cymbaler på opptakene. Peter Gabriel forklarer:
«Artists given complete freedom die a horrible death. So, when you tell them what they can’t do, they get creative and say, ‘Oh yes I can,’ which is why I banned cymbals. Phil was cool about it. [Marotta] did object and it took him a while to settle in. It’s like being right-handed and having to learn to write with your left.”
Plata er også kjent for den såkalte “gated drum”-effekten. Det er den samme lyden Phil Collins senere brukte på «In the Air Tonight». Steve Lillywhite og lydtekniker Hugh Padgham hadde begynt eksperimentene året før på XTC sin “Drums and Wires” (1979).
Effekten var såpass viktig og innflytelsesrik at både Peter Gabriel og Phil Collins mente at det hadde vært deres ide. Nå ja, de var sannsynligvis med på å utvikle den, men ideen kom fra Lillywhite.
Public Image Ltd. ble også inspirert og brukte den på “The Flowers of Romance” (1981). Det var lydtekniker Nick Launay som hadde jobbet på Collins’ “Face Value” (1981) som tok med seg ideen over til PIL. Sånn vandret ideer fra studio til studio og fra plate til plate.
Som vanlig er det mange store og interessante navn med på plata.
Robert Fripp spilte på alle de tre første soloplatene til Gabriel. På denne er han med på tre låter. Blant annet på “I Don’t Remember” som også ble gitt ut på single. De hadde spilt låta på konserter en stund allerede. Egentlig skulle den være første single, men plateselskapet mente at Robert Fripps “guitar solos were not radio-friendly.”
Dave Gregory fra XTC spiller også på to av låtene; “I Don’t Remember” og “Family Snapshot»
Kate Bush synger på to av låtene; «No Self Control» og «Games Without Frontiers» som begge ble gitt ut på single. Og det var bare sistnevnte som gjorde det bra på radio og andre lister.
Paul Weller fra The Jam spiller på “And Through the Wire». De hadde holdt på med egne opptak i nabostudioet og Peter Gabriel likte måten Weller spilte på og mente at Wellers “intense guitar style was ideal for the track”.
Den store og lengste låta er avslutningen med “Biko”. Men den var alt for politisk for plateselskapet i USA. Den legendariske Atlantic-høvdingen Ahmet Ertegun og A&R-mannen John Kalodner likte hverken låta eller plata. Gabriel forklarer:
«Atlantic Records didn’t want to put it out at all. Ahmet Ertegun said, ‘What do people in America care about this guy in South Africa?’ and ‘Has Peter been in a mental hospital?’ because there was this very weird track called ‘Lead a Normal Life’.”
Og det som faktisk er Gabriels kunstneriske gjennombrudd ble oppfattet som “crap”:
“They thought I’d had a breakdown and recorded a piece of crap … I thought I’d really found myself on that record, and then someone just squashes it. I went through some primordial rejection issues.”
John Kalodner fikk faktisk Atlantic til å dropper Peter Gabriel. Alle kan gjøre feil, og dette var en gedigen bommert. Plata ble derfor gitt ut på Mercury i USA. Men året etter var Kalodner på plass i Geffen og sørget for at Gabriel ble en av de aller første artistene de skrev kontrakt med.
Med plata fikk Peter Gabriel sin første førsteplass både i England og Frankrike. I USA kom den på 22. plass.
“In 1980, for one album only – a murky, mirror-gazing masterpiece – Peter Gabriel was the finest exponent of art-rock in the world,” skrev The Quietus i et tilbakeblikk på plata.
Les hele saken her: https://thequietus.com/articles/05078-a-face-melting-record-peter-gabriel-iii-30-years-on
