Med ”Here” har Teenage Fanclub , et band fylt med middelaldrende skotske menn, laget et av sine aller beste album.

Et album bestående av lett psykedelisk drømmepop bygd opp rundt nydelige harmonier, småsjenerte blåsere og lune gitarer med spenst.

Produksjonen på ”Here” er så til de grader tima og tilrettelagt at man blir fullstendig forelsket i låtene som smyger seg inn gjennom øregangene.

Musikken er lettbent, sober, delikat og svært iørefallende. Etter noen runder i selskap med låtene på ”Here”, forvandles tilværelsen til en festsal fylt med vakre kvinner, konfetti, Pommac og en pall med Kremtopper.

Det finnes ingen dårlige låter på skiva. Noe som i seg selv er smått sensasjonelt. Men sånn er det bare. Skal man pirke, må det være at enkelte av melodiene holder hverandre litt for hardt i hendene. At de blir litt for like. Men kom igjen ’a!

Om du digger bandets briljante album fra 1997, ”Songs From Northern Britain”, vil ”Here” få deg til å hoppe tau mens du tramper takten. Noe låter som ”I’m In Love”, ”The Darkest Part Of Night”, ”The First Sight” og “It’s A Sign” er gode eksempler på.

Skulle du av mystiske årsaker ikke ha hørt om Teenage Fanclub, men digger kremartister som The Byrds, Big Star, The Beach Boys, Fountains Of Wayne, Pernice Brothers og Shack, er tiden kommet for å la deg omfavna av middelaldrene menn i sin beste alder. Yeajh! Yajh! Joh!