Plateanmeldelse: Cherry Ghost – «Herd Runners» (2014)

Jeg kjenner litt på følelsen av lykke hver gang Cherry Ghosts «Herd Runners» sniker seg innunder huden min. Noe den ofte gjør for tiden. Etter å spilt kinasjakk med en gammel kompis i over to timer, tok jeg meg selv i å nynne på den fantastiske åpningslåta, «Clear Skies Ever Closer»

«Herd Runners» er Cherry Ghosts tredje album og helt på høyde med debuten, «Thirst For Romance», som jeg kåret til en av årets beste skive i 2007.

For uinnvidde kan det opplyses at Cherry Ghost lager erkebritisk pop & soul som kan minne om artister som Richard Hawley, Dexys Midnight Runners, Elbow, I Am Kloot og Shack. Melodiene sitter i forsetet og lydbildet krydres med både blåsere, strykere og steelgitar. Tekstene er fylt av vemod og savn, og stemmen til Simon Aldred fyller rommet med andakt.

Låtmaterialet er så jevnt at jeg bytter på å ha favoritter hver gang jeg høre på skiva. Akkurat nå er det den Dexys-aktige «Don’t Leave Me Here Alone» som løfter meg over gulvet, for et par uker siden var det usedvanlig vakre «Sacramento».

Ved siden av Bruce Springsteens nye herlighet, «Western Stars», er «Herd Runners» den plata  jeg har hørt mest på den siste uka. En plata som, selv om den ble sluppet for fire år siden, nekter å slippe taket. Når dette tiåret skal oppsummers kommer den garantert høyt opp på lista mi. 

Om du er en av dem som verken har hørt om Cherry Ghost eller «Herd Runners», burde du virkelig sette deg ned å lytte på Simon Aldred og resten av gjengen. Du kommer ikke til å angre.