Bob Dylan overrasket ganske mange med “Nashville Skyline” (1969).
Tekst: Martin Johannessen
Plata er spilt inn i Columbia Studio A i Nashville med Bob Johnston som produsent. De brukte bare en ukes tid på å få alt i boks.
Plata er mest kjent for to ting: Det ene er stemmen til Dylan og hvordan han sang; som en crooner. Det andre er den glimrende duetten med Johnny Cash, en nyinnspilling av fine “Girl From the North Country” fra 1963.
De spilte inn mange låter sammen, men det var bare denne som fikk plass på plata. Resten dukket heldigvis opp på “The Bootleg Series Vol. 15: Travelin’ Thru, 1967–1969” i fjor.
Dylan var “en helvetes poet og dessuten mye annet”, skrev Johnny Cash i platas liner notes.
Selv om “Nashville Skyline” av mange pekes ut som starten på americana-sjangeren følger han ikke “reglene” for countrymusikk. USA var i krig med Vietnam (og seg selv). Men Dylan synger ikke om politikk og krig, han synger om lykke på et idyllisk stykke vinyl.
Bob Dylan forklarte endring av stemmen med at han hadde slutta å røyke: “I tell you, you stop smoking those cigarettes and you’ll be able to sing like Caruso,” sa han i et intervju med Rolling Stone.
Dylan hadde aldri virket så fornøyd og tekstene er enklere enn før. Eller typisk Dylan; å gjøre noe helt annet enn forventet. “Ei sjarmerande husleg kjensle,” var det en som skrev.
Det er typisk Bob Dylan å spille inn et country-album som ikke er country. Men en veldig bra plate likevel.
Men på mange måter er “Nashville Skyline” en helt naturlig oppfølger til “John Wesley Harding” (1967). Kanskje er det den “huslege kjensla” som titter fram? “I’ll Be Your Baby Tonight” er mer country enn det vi hører på “Nashville Skyline”. Faktisk så var første ide til tittel “John Wesley Harding Vol. 2.”
Tre låter ble gitt ut på single: «I Threw It All Away», «Lay Lady Lay» og «Tonight I’ll Be Staying Here with You». Alle gjorde det ganske bra med mye spilling på radio, men «Lay Lady Lay» gjorde det aller best med en 7. plass i USA og en 5. plass i England.
Mange mener at «I Threw It All Away» er den beste låta på plata. En ballade, en sørgesang, en slags salme der Dylan kikker på restene av noe som en gang var kjærlighet.
Dylan spilte låta for George Harrison på Thanksgiving i 1968, og Harrison ble imponert. Han tok den til og med inn i studio da Beatles spilte inn “Let It Be”, men den ble ikke med.
«Lay Lady Lay» var skrevet for “Midnight Cowboy”, men fikk ikke plass på den ferdige filmen. I stedet dukker den altså opp her. Det er en veldig fin låt. En av de beste fra Dylan. En klassiker som er covret en rekke ganger, men aldri i en bedre versjon enn Dylans egen. Visstnok skal det være Kris Kristofferson som spiller perkusjon på låta.
«Tonight I’ll Be Staying Here with You» var den siste singlen og den siste låta på plata. Den ble en topp 20-hit i flere land. Sammen med “Lay Lady Lay” var den en av de første som var klare da innspillingen startet.
Selv om dette var en uvant Dylan, ikke den hese, nasale stemmen, men stemmen til en crooner, glade tekster og ingen sosial kritikk, ble plata godt mottatt av pressen.
“‘Nashville Skyline’ er antagelig det muntreste han noen gang har spilt inn. Ingen lange lyriske strofer, ingen sosial protest, ingen mystikk,” skrev Melody Maker.
“Hvis sangenes innhold er en pekepinn på opphavsmannens sinnstilstand, er han sorgløs og uten bekymringer,” skrev NME. “Borte er bitterheten fra tidligere arbeider.”
“These are the type of songs that I always felt like writing when I’ve been alone to do so. The songs reflect more of the inner me than the songs of the past,” sa Bob Dylan.
Så da hadde kanskje kritikerne rett?
Med en slags miks av country og pop åpnet Dylan en ny vei for en bølge av andre band i samme sjanger, som for eksempel Eagles.
“The country scene was so conservative until he arrived. He brought in a whole new audience. He changed the way people thought about it – even the Grand Ol’ Opry was never the same again,” sa Kris Kristofferson.
Plata ble en stor suksess og klatra helt opp til tredjeplass i USA og på førsteplass i England.
