Selv om jeg ikke har hørt nok på den nye Morten Abel-plate, ”I fullt alvor”, til å ha veldig sterke meninger, har jeg allerede forelsket meg i flere låter. Jeg har blitt en anelse bergtatt, som man sier i kjerka. For Abel lager fremdeles popmusikk det er svært vanskelig ikke å like.
Etter å ha hørt de to første singlene, ”Annabella” og ”Frøken Vilikke”, før jeg fikk hele plata i fanget, var jeg ganske fornøyd og relativt spent på hva Abel hadde klart å trylle fram etter ni år på sidelinja som soloartist. Denne gangen med norske tekster.
En spenning som ble forløst etter å ha hørt på den deilige firerbanden, ”Merkelig Louise”, ”Voldsomt uver”, ”Nasjonalen” og ”Dans med meg”. At sistnevnte får meg til å tenke på en av mine store ungdomshelter, Elvis Costello, er supernice i tredje potens.
Måten de nydelige melodiene kles opp med en tekstmasse fylt med store doser nostalgi, savn, undring, snert og humør, gjør at firerbanden er blant det beste Abel har tryllet fram.
Foruten de to singlene og firerbanden, er plata fylt med gjøgling, finurligheter, ville ritt og lekenhet. Noe som fungerer veldig bra, selv om ablegøyene kan ta litt overhånd her og der. Når det er sagt; hatten Abel bærer på sitt hode er både stilfull og kledelig (ikke ironi, jeg elsker hatter og Fred Perry).
Produksjonen og lydbildet er en skikkelig hjemmeseier. Bruken av steelgitarer og orgel rører en (relativt) gammel manns hjerte. At enkelte av låtene sender tankene til et av Abels absolutte musikalske høydepunkt, ”Lydia”, er så fint at ordet fint nesten ikke er fint nok. Og det er jo fint.
Det kanskje beste med «I fullt alvor», er at jeg blir både glad, blid og litt trist (på en fin måte) når låtene vandrer rundt i min hjerne. En hjerne som har blitt kjent med såpass mye musikk at den med letthet kan skille klinten fra hveten.
Bra jobba, Abel. Godt å ha deg tilbake. Om du ved neste korsvei erstatter noen av ablegøyene med deilige ballader, blir jeg trolig enda lykkeligere.
PS! Akkurat nå, rett før jeg trykker på publiser, har jeg fått dilla på «Alle disse dagana». Tøft orgel, fin tekst. Jippi jubalong!
