Retrokick: Loudon Wainwright III – «History » (album, 1992)

Ei av nittiårenes beste plater og Loudon Wainwrights mesterverk er dagens album. Loudon har laget hele album der han harselerer over politikk og kjendiser. Men best er han når han herjer med seg selv. Og det gjør han på «History». Vi får låter som hysteriske «People In Love»:

«On the park bench sits mister and miss He’s trying to make her his princess with his wake-up kiss People in love, People in love, People in love You’d think that you could make a person be what you want But the chances aren’t slim, the chances are gone»

Videre de morsomme «The Doctor» og «Talkin’ New Bob Dylan» – «being the new you is one hell of a job». Men best er han når han er i det rolige og ettertenksomme hjørnet. Han synger om ekskona Kate McCarrigle, ja han har sunget «So Many Songs»:

«I’ve written so many songs about you Some have been bitter, a few have been blue And you have inspired me for the last time Soon you’ll be banished from my heart & mind»

Og jeg elsker hvordan han maler frem forholdet til søsteren i nydelige «The Picture». Alt er ikke rosenrødt, nei, og hør hvordan han utleverer seg selv om et overtramp mot dattera i Martha i « Hitting Her». Sønnen Rufus uttalte i et intervju at han og Loudon nesten tok livet av hverandre. Det er en sang om deres forhold også på denne plata: «A Father And A Son»:

«When I was your age I was a mess; On a bad day I still am, I guess. I think I know what you’re going through; Everything changes but nothing is new.»

Han filosoferer over mannsrollen i «Men»:

«A husband and a father, every man’s a king But he’s really just a drone, gathers no honey, has no sting Have pity on the general, the king, and the captain They know they’re expendable, after all they’re men».

Og helt til slutt en bearbeidelse av en sang skrevet av Loudons far som døde i forkant av denne plata: «A Handful Of Dust», en sang med gåsehudpotensiale og herlig orgel.