Plateanmeldelse: Del Amitri – «Fatal Mistakes» (album, 2021)
Da jeg oppdaget at Del Amitri endelig var tilbake med et nytt album 19 år etter sitt forrige nedslag, ble jeg en smule overrasket. Men, mest av alt ble jeg glad, for jeg har alltid satt pris på musikken den skotske gjengen har laget. Musikk som kan minne om en fin blanding av Crowded House og The Waterboys.
Den første låta jeg hørte med bandet var fantastiske «Nothing Ever Happens» (1989). Noe som selvfølgelig ga mersmak, og vips så var jeg i gang. Tre år senere slapp bandet finfine «Change Everything», der særlig låter som «Be My Downfall», «When You Were Young» og «Always The Last To Know» fikk mye spilletid.
På «Twisted» (1995) hadde bandet klart å grave fram et par-tre låter som fikk såpass mye spilletid at selv folk utenfor Skottlands grenser hadde begynt å få opp ørene for dem. Låtene jeg snakker om, «Roll On Me», «Tell Her This» og «Here And Now», var fremdeles like fine da jeg hørte på dem for et par dager siden. Platas kanskje beste spor,«Driving With My Breaks On», sender tankene til ovennevnte «Nothing Ever Happens».
I mine ører er «Some Other Sucker’s Parade» (1997) bandets beste og jevneste album. Anført av låter som «Not Were It’s At», tittellåta, «What I Think She Sees», Lucky Guy» og «Life Is Full», lykkes bandet med å skape en herlig miks av rock, pop, country og soul.
«Can You Do Me Good?» (2002) står i hylla, men fikk aldri mye spilletid.
I motsetning til «Fatal Mistakes» som får mer og mer spilletid. Etter en litt slapp start på samarbeidet, blir plata bare bedre og bedre for hver gjennomlytting. At det tok litt tid, skyldes nok i utgangspunktet altfor store forventninger. Men, nå er vi definitivt på samme bølgelengde.
Stemmen til Justin Currie er fremdeles like sjarmerende og musikken svirrer fremdeles rundt i et melodiøst landskap der pop og rock forenes på elegant vis. De fleste låtene ruller rolig og behagelig av gårde, pakket inn i et mykt og lyttervennlig lydbilde. Tekstene er rett som det er både finurlige, ironiske og samfunnskommenterende. Men, det er klart – det er som alltid plass til både hjerte og smerte.
Låter som «Otherwise», «Missing Person», «A Second Staircase» og «Lonely» kan i utgangspunktet virke litt uanselige og uinteressante, men sniker seg under huden etterhvert. Platas mest umiddelbare låter, «You Can’t Go Back», «Close Your Eyes And Think Of England», «Losing the Will to Die» og «It’s Feelings», treffer blink hver gang og kommer til å bli spilt veldig mye i tiden framover.
Men selvom enkelte av låtene på «Fatal Mistake» er mer tilgjengelige og lette å like enn resten av gjengen, bør man likevel høre på plata som en helhet, ikke stykkevis og delt. For om man spisser ørene og tar tiden til hjelp, vil man oppdage at flere av låtene har langt mer i ryggsekken enn man tror.
I mine ører er Del Amitris første album på 19 et av årets hyggeligste overraskelser.
Ps! I 1998 lagde Del Amitri Skottlands offisielle sang til fotball-VM i Frankrike, «Don’t Come Home To Soon». Etter min mening en av tidenes beste fotball-låter.
Foto: Bandets hjemmeside
