Plateanmeldelser: Jerry Leger —«Songs From The Apartment « (album, 2020)

«Spiller den mannen i kveld også, blir han aldri sliten,» spurte den ene dattera mi. På en onlinekonsert, da Jerry Legerpresenterte min ønskelåt— fantastiske «John Lewis»—omtalte Jerry meg som en journalist fra Norge. Vel, han tok feil. Jeg er ikke journalist. Jeg er hobbyanmelder, og i Jerry Legers tilfelle er jeg først og fremst fan!

Sju kvelder med Jerry Leger hans leilighet. Kjæresten Laura Proctor var teknisk ansvarlig og vertinne. Opptellingen viste at han hadde i løpet av disse kveldene hadde spilt 71 forskjellige egne sanger og 14 coverversjoner. Ingen kvelder var like. Herlige historier om egen og andres musikk. Jerry har en anstendig platesamling, og hans kunnskaper kan trolig best sammenliknes med Elvis Costellos, en annen musikknerd. Det gjorde intet å få servert låter av John Prine, Neil Young, Leonard Cohen, The Everly Brothers, Clark/Dillard og mange flere.

Jerry Leger var skuffet. Europaturneen måtte avlyses. Han måtte gjøre noe. Først spilte han inn albumet «Songs From The Apartment» og slapp det 20. mars i år. Så annonserte han onlinekonserter. I den forbindelse skrev han at han hadde full forståelse for at mange ikke synes noe særlig om slike konserter og heller ville ha «the real thing».  Likevel, han ville gjøre et forsøk.

Én konsert for hver av de ulike landene han skulle ha besøkt. Da det var Norges tur, stilte han i t-skjorte med «Die With Your Boots On» —hans norske bookingagent— samt kaffekopp med konsertstedet Arnemoen Gård på forsiden. Denne kvelden var vi mange nordmenn som fulgte konserten og kommenterte underveis.

Antall sanger som ble spilt totalt over ei uke sier noe om hvor mange gode låter Jerry etter hvert har opparbeidet seg siden platedebuten i 2005. Jeg sliter med å plukke ut ett favorittalbum. Når jeg hører «Farewell Ghost Town» (2006), er det favoritten. En annen dag kan det være «Traveling Grey»(2012). Han lager tilsynelatende uanstrengt plater som er tøff rock den ene gangen, for deretter lage et folkalbum neste gang.

I 2017/2018 kom fantastiske «Nonsense And Heartache», ei dobbeltplate med like doser rock og country. Man begynte å bli oppmerksom på Leger i Norge, og jeg leste tre anmeldelser av plata. Jeg ble svært begeistret og fikk oppleve Leger og bandet The Situation på Mono i Oslo for to år siden—samme kveld gjorde den snart plateaktuelle norske gruppa Sweetheart comebackkonsert der, men det er en annen historie.

Det er ikke mer enn fem måneder siden Jerry Leger slapp sitt siste ordinære album, «Time Out For Tomorrow». En samling flotte og fengende låter. «Jeg jobber fortsatt med å forbedre disse sangene», sier Jerry. Og de nedstrippede og følelsesladede versjonene vi fikk av sanger som «That Ain’tHere», «I Would» og «Survived Like A Stone» med Jerry bak pianoet eller alene med gitar fikk meg til å tenke, ja, disse nakne versjonene liker jeg enda bedre.

Skal jeg ikke komme til det nye albumet snart?

Jerry forteller at «Songs From The Apartment» er omtrent fem år gammelt overskuddsmateriale. Han synes det var givende å ta frem disse låtene. Innspillingen av dem var ren terapi i en tid med isolasjon.

En anmelder har sammenliknet Jerry Legers tekster med Bob Dylans. Mine to lesere kan ta det helt med ro. Jeg skal denne gangen ikke henfalle til tekstanalyse. Det jeg derimot kan slå fast er at vi ikke får 17 minutter lange resitasjoner på Legers plate, slik vi nylig fikk fra Dylan. På Jerry Legers plate er alle låtene rundt tre minutter. Jerry Leger alene med gitar, elektrisk piano eller piano. Dette kunne fort blitt litt kjedelig. Og jeg var ikke overbegeistret etter de to første rundene. Men dette snudde selvsagt.

Leger har det som skal til for å mestre dette formatet. Han har stemmen. Den har jeg ikke nevnt før. Særpreg og sjel. Han har sangene. Alle låtene på albumet havner på skalaen et sted mellom fine og fantastiske. Jeg kom i skade for å spørre Jerry Leger hvor han tar alle de fine overgangene fra. Jeg merket meg nemlig dette på onlinekonsertene; det var ofte en overgang som løftet sangene et ekstra hakk. Jerry svarte at det er sangene som dikterer om det blir en overgang eller ikke, og at overgangen på «Ticket Bought» på «Songs From The Apartment» er en av hans favoritter.

Av andre låter jeg må trekke frem er «You & Louise». Jerry forteller at denne låten er den eneste sangen som tidligere er utgitt, og da i en helt annen form med et sideprosjekt. «Katie Come Back» er en annen strålende låt. Lavmælt, følsom, Jerry bak elektrisk piano. En forsiktig og nydelig melodi. «Poor Man’s Farewell» er også en av disse saktegående låtene som treffer meg i musikknerven. Jeg elsker slike låter. Men alt er ikke helt nedpå. På fine «Can’t Stop A Bridge That Needs To Be Burned» skrues tempo opp noen hakk, en flott og fengende låt.

Og da er vi raskt der at jeg har halvparten av låtene. Denne Lo-Fi produksjonen er faktisk ganske vanedannende. Etter at jeg kom over skepsisen er dette blitt ei plate jeg bare må sette på. Igjen og igjen.

For meg er Jerry Leger en av de virkelig store låtskriverne for tiden. Vi ses på konsert i Norge til neste år!