I dag er det 25 år siden PJ Harvey ga ut fantastiske “To Bring You My Love” (1995). Gratulerer så meget!
Tekst: Martin Johannessen
Hun hadde oppløst PJ Harvey Trio i 1993, og dette er dermed hennes første egentlig soloalbum.
Plata er spilt inn i Townhouse Studios i London med Flood, John Parish og PJ Harvey som produsenter.
Flood heter egentlig Mark Ellis. Han hadde jobbet som produsent eller lydtekniker for artister som U2, Nine Inch Nails og Nick Cave. John Paris og PJ Harvey kjente hverandre fra bandet Automatic Dlamini (1988 til 1991). Men nå samarbeidet de på nytt og har fortsatt med det. Og det er de to som står for det meste av musikken.
Selv spiller PJ Harvey orgel, gitar, piano, vibrafon, marimba og diverse perkusjon.
Andre artister som spiller på plata er blant annet Mick Harvey som vi kjenner fra The Bad Seeds, og Joe Gore som har jobba med Eels og dessuten spilt på et par plater med Tom Waits.
“To Bring You My Love” er en tvers igjennom strålende plate. Den er gjennomført og solid. Nå mente hun alvor: “Nå mente hun alvor, og dæven som hun mente alvor,” skriver Egon Holstad i sin glimrende gjennomgang av PJ Harvey-katalogen.
“Åpnings- og tittelsporet er nesten skummelt i all sin smygende intensitet, og bærer bud om en artist med mye på lager. Så triller det ut det ene eviggrønne sporet etter det andre.”
«I’ve lain with the devil / Cursed God above” synger Polly Jean.
Musikken til PJ Harvey kan være repeterende, intens og insisterende, ur-instinktiv, ha noe bluesaktig over seg, noe mytisk. Særlig den delen av bluesen som handler om Gud og Djevelen og Elementene. Det er også ganske tydelig i dokumentaren “A Dog Called Money” (2018). Selv forteller hun at hun vokste opp med blues:
“Blues is also what I grew up listening to. I was very lucky to have parents with a fine, fine record collection. God knows what I’d have turned out like if I didn’t. I was brought up listening to [John Lee] Hooker, to Howlin’ Wolf, to Robert Johnson and a lot of Hendrix and Beefheart.”
Og oppveksten med blues er noe som har preget henne: “Those early learning years shape your whole life and your whole person, your being, the personality you become,” sier hun i et intervju med Rolling Stone.
Men nå er jo selvsagt ikke PJ Harvey en blues-artist. En bås ville uansett blitt for trang for henne. Selv trekker hun fram artister som David Bowie, Prince og Tom Waits.
Captain Beefheart er en stor inspirasjon for PJ Harvey. Flere av låtene viser dette ganske tydelig.
Åpningsstrofen «I was born in the desert» er det samme som Beefheart synger på «Sure ‘Nuff ‘n Yes I Do» fra debutplata “Safe As Milk” i 1967.
I «Meet Ze Monsta» låner hun tekstlinjen «meet the monster tonight» fra Beefhearts «Tropical Hot Dog Night» (1978).
Og på «I Think I’m a Mother” hører vi enkelte melodiske og tekstmessige likheter med Beefhearts «Dropout Boogie» (1967).
Alle store artister låner av andre. Og hvis du har talent nok til å gjøre det til ditt eget, kan store ting skje. Men PJ Harvey stiller store krav til seg selv.
“Luckily I’m good at knowing what’s bad and what’s OK. I do have very, very high expectations of myself, and I’m very hard on myself with regard to whatever I’m making,” sier hun i et intervju med Rolling Stone.
Tre låter ble gitt ut som single: “Down By the Water”, “C’mon Billy” og “Send His Love to Me”.
“Down By the Water” ble en stor hit og klatra helt opp til andreplassen på alternativ-lista til Billboard. Og den er fremdeles hennes største hit. Selv når hun hvisker er det øredøvende. Og videoen er nydelig:
https://www.youtube.com/watch?v=lbq4G1TjKYg
Videoen til “C’mon Billy” fikk minimalt med tid på TV. Chicago Tribune beskrev videoen som «sadomasochistic dominatrix in blood-red dress»
https://www.youtube.com/watch?v=pr1j3GfJuR4
Sort/hvitt videoen til “Send His Love to Me” er enda et tydelig hint til blues-inspirasjonen. Se videoen her
https://www.youtube.com/watch?v=rsUIl7qVzYw
Men det er helheten som gjør “To Bring You My Love” til en fantastisk plate uten et eneste dødpunkt. Den står igjen som en av de aller beste som er gitt ut de siste 25 årene. PJ Harvey fortsetter å utvikle seg og overraske både på plate, film og på scenen. Rett og slett genial.
Jeg skriver derfor under på Egon Holstad skriverier om at hun er et geni:
“Hun er en av de få i bransjen man kan enes om at er et geni, et begrep som for lengst har blitt misbrukt så mye at det nesten har mistet sin mening. Men PJ Harvey er det. PJ Harvey er et geni, og bunnivået er langt over de fleste av henne samtidiges toppnivå.”
Selv når hun hvisker er det øredøvende.
