Popklikk har anmeldt Sivert Høyems ”Lioness”

Etter et par runder med ”Lioness” var min umiddelbare tanke at dette var mer av det samme fra mannen med den dype røsten. Noe som er mer enn godt nok for meg.

Men da tredje lytting var i gang, åpnet produksjonen seg opp og ga låtene en ny dimensjon. I begynnelse var det små ting, en gitar der, en stryker eller tamburin her og et piano litt overalt.

Men etter hvert ble produksjonen et overhengende slør som tilførte låtene en kompromissløs letthet jeg ikke kan huske å ha hørt på et Sivert Høyem-album tidligere. En letthet som utstyrte låtene med en melodiøsitet og en vitalitet som løftet helheten flere hakk.

Noe trolig Christer Knutsen skal ha mye av æren for. Musikkelskeren, som foruten å være født med meloditeft i blodet og å spille på både strenger og tangenter, har nemlig produsert ”Lioness” sammen med Høyem.

Nå, sånn cirka en uke etter at jeg hørte plata første gang, tør jeg påstå at ”Lioness” er et av Høyems aller beste album. En påstand som beror på den enkle kjensgjerning at alle låtene på skiva i følge min ringe hjerne har mye å by på.

Den første låta jeg falt pladask for var lettbente og stilige ”Fool For Your Crown”. Deretter hekta de seg på en etter en. Tittelåta, ”You Belong To Me”, ”V-O-I-D” og så videre.

Når det er sagt; den låta som virkelig har sagd seg fast i hjerterota er krystallvakre, ”My Thieving Heart”. Duetten der Høyem og Marie Munro (Hilde Marie Kjersem) synger lytteren rett inn i en musikalsk orgasme. En sang, som foruten å sende tankene til artister som Tindersticks, Nick Cave, Leonard Cohen og Scott Walker, garantert blir å høre på Høyems konserter fremover.

Helt til slutt; da avslutningslåta, ”Silences”, på en og samme tid sendte tankene til trioen Roy Orbison, Brian Wilson og Phil Spector, lo jeg så høyt at naboen ringte ambulansen. Men det er en ganske annen historie.