Plateanmeldelse: Lars Winnerbäck: «Eldtuppen» (album)
Fritt etter husken: En gang for lenge siden, la oss si sånn cirka 1996, dro jeg på konsert på Gamla i Oslo for å se en av mine favorittartister, Stefan Sundström. Jeg var ganske tidlig ute, og etter en liten stund ruslet det en langhåra fyr inn på scenen med en gitar og satte seg på det jeg mener å huske var en krakk. En fyr jeg ikke ante hvem var som begynte å fremføre låter som fikk meg til å begynne og følge med. Da fyren steg ned fra krakken, etter kanskje seks-sju låter, var jeg både imponert og nysgjerrig. Litt senere på kvelden entret Stefan Sundström med band scenen, og blåste oss av banen.
Den langhåra fyren var Lars Winnerbäck, som siden den gangen har blitt en av Nordens mest populære artister. En artist jeg har trykket til mitt hjerte, og som har gitt ut opptil flere album jeg setter meget høyt. Mine favoritter så langt er nok «Söndermarken», «Vatten under broarna» og «Daugava», men Winnerbäck leverer stort sett varene.
Med «Eldtuppen» viser Winnerbäck nok en gang styrke. I mine ører høres dette ut som hans beste plate siden «Daugava» (2007). Winnerbäck, som er en utmerket ordsmed, makter å fylle tekstene med både mørke og lys; det gis plass til både tvil, usikkerhet, vemod, fortvilelse, oppgitthet, lysglimt og framtidstro.
Lydbildet er sobert og effektivt, og låtene bygges i stor grad opp rundt Winnerbäcks lett sørgmodige stemmme. At musikken har likhetstrekk med Lundell, Thåström og Sundström, er et kvalitetstegn så lenge han makter å stå på egne ben. Noe Winnerbäck selvfølgelig makter, han er ikke en av nåtidens mest populære svenske artister uten grunn.
Plata kan slå i bordet med mange knallåter, selvom jeg akkurat nå hører mest på den lett Van Morrison-inspirerte avslutningslåta, «Hymn». En låt der teksten virkelig skinner. Tittellåta og «Stockholm i okt» har også fått usedvanlig mye spilletid de siste dagene. Når der er sagt; samtlige sanger på «Eldtuppen» fortjener din oppmerksomhet, særlig om du setter pris på gode og meningsfulle tekster om livets mange forunderlige krumspring.
