For tjue år siden, i 1999, hørte jeg (Espen den yngre) på P3 en kveld. Dere husker, sant, den gangen radio var lineær og ikke en endeløs rekke klikkvennlige podkaster? De spilte den nye plata til et band som het Smog, «Knock Knock». Det var stillfarent, men nerve og noe rent av mystisk med soundet til Smog. Sånn var interessen fanget, plata ble kjøpt og de tidlige albumene sjekket ut. De var lo-fi og langt mer røffe i kantene, men det var åpenbart at Smog var et prosjekt med talent fra første stund.

Mystikken var der hele tiden. Hvem var egentlig disse folkene? Plutselig ga de ut plater som (Smog) og så var det slutt. Men, ikke slutt på musikken. Smogs eneste stabile medlem hadde endelig kommet ut av skallet og begynte å gi ut plater under eget navn. Bill Callahan er en av de beste og viktigste låtskriverne vi har spør du oss i Popklikk!

Callahan er oppvokst i en familie med foreldre som jobbet i National Security Agency. De flyttet mye rundt i oppveksten, blant annet en periode i England. Denne rotløsheten kan høres i tekster og låtskrivingen. Selv når det er helt «nede», så står det noe på spill i Callahanspoetiske folk-et-eller-annet.

Hans låter har ofte hatt et skjær av noe mørkt over seg, kanskje en viss kynisme, men samtidig med et åpenbart skeivt blikk på seg selv, andre og samfunnet. For noen år siden giftet Callahan seg og det så lenge ut til at han hadde lagt opp: hadde låtskrivingen veket til side for unger, familieliv og oppussing? Heldigvis ble det ikke slik. «Shepherd’s in a Sheepskin’s Vest» kom tidligere i år og er en 20-låters kruttsterk meditasjon over familieliv, kunsten, kjærligheten og kreativiteten.

Fredag 11/10 ( altså i morgen) spiller Bill Callahan og band på Rockefeller i Oslo. Da måtte vi popklikke en spilleliste! Den består av låter fra hele karrieren som spenner over seksten studioalbum. Det er mye å bite over, men Bill Callahans oeuvre kan fint nytes både i små drypp og lange drag!