Plateanmeldelse: Stefan Sundström – «Domedagspredikan» (album)
For 10 år siden ga Stefan Sundtröm ut «Ingenting har hänt», et album som fikk meg til å juble så høyt at stemmen sprakk og hårene reiste seg på både rygg, armer og hode. Godt hjulpet av tittellåta, «Glöm din dröm», «Alla ska i jorden», «Blonde» og «Va va det ja sa», erobret Sundström mitt musikalske univers fullstendig i opptil flere måneder, og da året skulle oppsummeres var «Ingenting har hänt» selvfølgelig på pallen.
Når det er sagt: Stefan Sundström har gitt ut en haug med plater som har truffet meg hardt. Med album som «Vitabergspredikan», «Nästen som reklam», «Babyland», «Hjertats melodi» og «Fabler från Bällingbro», har Sundström etter min mening bevist at han er en av nåtidens både beste og viktigste svenske låtskrivere.
Med «Domedagspredikan» har Sundström laget et aldeles praktfullt album bestående av gripende sanger der svensk visestradisjon, rock og jazz kombineres med tidvis sakral poesi der det vakre og det urovekkende krysser hverandres spor. Godt hjulpet av metaforer hentet fra Moder Jord (havet, elver, trær), minner Sundström oss på (min tolkning) menneskets plass og ansvar i en tid der populisme og likegyldighet er i ferd med å forgifte både våre sinn og jorda vi lever på.
Viktigheten av å være del av noe større og å ta ansvar, synes å være et av Sundströms viktigste budskap. Men, det er samtidig avgjørende at vi, menneskene, i løpet av vår tid her på jorden fyller vår eksistens med mening, og at vi evner å leve våre liv her og nå. Noe låter som «Morsan är ett hav» og «Bara va en del» er to flotte eksempler på. Teksten på førstnevnte må være en av Sundströms beste så langt i karrieren. En tekst som bæres fram av himmelske tangenter.
De fleste av låtene glir sakte avgårde, og kan nå og da sende tankene til både sørgemarsjer og Tom Waits. Den dempede produksjonen, der orgelet ofte får dominere, får meg til å tenke på salmer og naturens evige kretsløp. Salmer der den kristne gud er byttet ut med de store kreftene vi omgir oss med: havet, naturen og eksistensens mange ubegripligheter. Krefter vi må lære oss å akseptere, leve i samkvem med, prøve å forstå og ikke minst – respektere. Temaer som dukker opp i låter som «Gud skriver brev», tittellåta og «Bakvänd kikare», tre låter der Sundström på elegant vis krydrer tekstene med alvor, samfunnskritikk og humor.
Alle låtene kryper sakte men sikkert under huden, og etter noen få gjennomlyttinger har de trukket de lengste stråene. At det tar litt tid før melodiene skyter fart, skyldes trolig den tidvis sparsommelige, men svært effektive produksjonen. Sundström synger med både troverdighet og innlevelse, og hans eminente band, bestående av Martin Hederos (tangenter) , Ola Nyström (gitar), Nikke Ström (bass), Martin Emtenäs (trommer) og Amanda Fritzén (koring), bidrar til at «Domedagspredikan» har blitt et svært vellykket album. Så vellykket at det utvilsomt er et av Sundströms beste så langt. Kombinasjonen gode melodier og kloke og ettertenksomme tekster slår nemlig aldri feil. Det er bare å takke og bukke!
