Plateanmeldelse: Louien – «Figure Me Out» (EP, 2022)
Louien, eller Live Miranda Solberg som hun egentlig heter, er ute med EP’en «Figure Me Out». Fjorårets «No Tomorrow» inneholdt blant annet utrolig flotte «Better Woman», og er en plate som jeg av den grunn stadig tar frem og hører på.
«Figure Me Out» er kyndig produsert og mikset av Øyvind Røsrud Gundersen, som i tillegg legger nydelig bakgrunnsvokal på førstelåten, den lysende «Crazy», arrangert med blant annet mandolin og flerstemt sang.
Live Miranda utgjør som kjent en fjerdedel av det finfine americanabandet Silver Lining, som vi anmeldte så sent som i mai i år. Hvis det er alt-country/americana Louien driver med som soloartist, er denne plata like mange lysår fra Nashville som den er nærme den folkrocken som Neil Young driver med, eller Thom Hell for den saks skyld.
Tittellåten, den orkestrale «Figure Me Out», er likevel platas glansnummer, produsert med baryton-saxofon (?), og herlig dynamikk. Denne låten har i hvert fall ingenting med country å gjøre, men er fantastisk låtskriving a la Alice Boman. Bridgen har en tydelig Louien-signatur, mens låten i sin helhet er skrevet sammen med Preben S. Andersen (Death By UngaBunga, o.a.). Det samme gjelder «No». Det er forresten lenge siden jeg har hørt saxofon brukt på en slik måte og så vellykket i en poplåt.
«No» er helt der oppe blant de beste fra Louien. En låt som sender tankene til A Camp og Nina Persson. Jeg elsker det gromme arrangementet og støygitaren som er langt framme i miksen, høyt over pianokompet. Stemmen til Louien ligger likevel uanstrengt på toppen av bulderet. En fenomenal miksejobb!
Både «Figure Me Out» og «No» har et lite postludium, i sistnevnte med Louien alene ved pianoet. Smakfullt og veldig uvanlig i disse dager. Slik fortsetter plata via den sorgvakre «Second Best» til «Bridged By Fire», med sitt sterke feletema og messende arpeggio. Den nydelige sistelåta «Desert» drives fram av piano og et forsiktig komp.
Der «Better Woman» var så bra at den kanskje tok litt av glansen fra de andre låtene på fjorårets EP, er årets utgivelse langt jevnere og i grunnen blottet for svakheter. Hadde de to EP’ene vært gitt ut som en LP ville jeg glatt ha trillet en sekser for plata, men sånt driver vi ikke med i Popklikk.
Det vi derimot kan, er å slå fast at Louien med denne EP’en viser at hun er av våre aller, aller fremste artister, uansett sjanger. Anbefales på det varmeste.
Foto: Promo
