Plateanmeldelse: Kevin Morby – «This Is A Photograph» (album, 2022)
Kevin Morby har gitt ut mange knallsterke album siden han sparket i gang solokarrieren sin i 2013. Med album som «Singing Saw», «Oh My God» og «Sundowner», har han fullstendig trollbundet Popklikk-redaksjonen, noe som igjen har resultert i to svært begeistrede Popklikk-anmeldelser av de to sistnevnte platene (jada, vi burde selvfølgelig også anmeldt «Singing Saw»).
På sitt sjuende album, «This Is A Photograph», leverer Morby nok et album det er umulig å legge fra seg. Et album, som etter mange avspillinger, oppleves som hans beste så langt.
Flere av låtene begynner i et rolig og repeterende tempo, som etter noen økende temposkifter eksploderer i storslåtte partier der både strykere, tangenter, blåsere og trommer løfter Morbys stemme mot uante høyder. Noe særlig de to åpningslåtene, tittellåta og «A Random Kind Of Kindnes», er utsøkte eksempler på.
Men, Morby er også en mester i å lage stillegående og vakre ballader der lydbildet fylles på med nydelige nyanser og smarte innfall. Som for eksempel «A Coat Of Butterflies» og «Stop Before I Cry», to usedvanlig vakre komposisjoner, der særlig sistnevnte, som blant annet handler om hans kjæreste, Katie Crutchfield (Waxahatchee), treffer ekstra hardt etterhvert som strykerne faller inn. Men førstnevnte, som er en slags hyllest til Jeff Buckley, er ikke stort dårligere:
«And hey man have you heard Buckley singing Hallelujah? He did what Leonard never could to it, gave it wings then away it was.»
Et annet stort høydepunkt er «Bittersweet TE», der Morby har fått med seg Poklikk-favoritten Erin Rae på vokal. En låt der banjo, feler og strykere omkranser to vokaler som kler hverandre særdeles godt.
Når Morby skrur opp tempoet på «Rock Bottom», slipper han løs sin indre rocker på herlig vis. En låt med så mye punsj, trøkk og vilje at den skiller seg litt ut fra resten av gjengen.
Produksjonen til Sam Cohen, som også selv bidrar på en haug instrumenter, er fremragende. En storslått og detaljrik produksjon der det pøses på med strykere (fiolin, fele, cello, harpe), saksofon, lap steel, banjo, fløyte, (et lite hav) tamburiner, nydelige koringer, el-gitarer, orgel, piano, synth og mye mer. En produksjon og et lydbilde som løfter låtene rett til himmels.
At Morby på coveret sitter i et rom omgitt av store høyttalere og vegger fylt med gamle fotografier, er ikke tilfeldig. For i timene etter at faren hans hadde kollapset på en familiemiddag og kjørt i hui og hast til sykehuset, befant en redd og sjokkert Morby seg i kjelleren i sitt barndomshjem i Kansas tittende gjennom en boks med gamle bilder.
Og det var særlig et bilde Morby festet seg ved. Et bilde av faren som en ung, stolt og sterk mann fylt med selvtillit liggende på en plen i bar overkropp. Og vips så åpnet det seg et vindu inn i fortiden som han fortsatte å utforske, noe flere av tekstene på plate bærer preg av.
Med «This Is A Photograph» manifesterer Kevin Morby sin posisjon som en av våre beste og viktigste artister akkurat nå. Det er bare å glede seg til fortsettelsen.
Foto: Chantal Anderson (promo)
