Drugdealer: «Hiding In Plain Sight» (album, 2022)

På sitt forrige album, «Raw Feeling», lagde  Michael Collins aka Drugdealer, godt hjulpet av blant andre Weyes Bloods Natalie Mering, Douige Pool og Harley Hill-Richmonds, deilig og tidvis solfylt musikk med begge beina planta i 60-0g 70-tallet, og artister som James Taylor, tidlig Chicago og Boz Scaggs for å nevne noen. Resultatet var en en deilig miks av softpop, singer/songwriter, americana og yacht-rock.

På «Hiding In Plain Sight» fortsetter Collins i det samme sporet, denne gangen med hjelp av blant andre Tim Presley og Kate Bollinger. Og vips, så har Collins og hans medhjelpere laget to aldeles nydelige album på rappen. På åpningslåta, «Madison», der steelgitaren får fritt spillerom, går tankene til Elvis Costello-klassikeren «Alison». En praktfull låt som etterfølges av minst like herlige, «Baby», en softpop-låt omringet av et lite hav med blåsere.

«Picture Of You», «Someone To Love» og «Hard Dreaming Man» er tre andre gullkorn fra et album som der stort sett alt stemmer. Et sofistikert og svært melodiøst album der store doser softpop, funk og soul får leke seg i et lydbilde der blåsere og lett tilbakelente gitarer i stor grad får utfolde seg.

Kanskje fordi jeg ikke akkurat kan titulere meg selv som en danseløve, skal jeg innrømme at jeg blir litt ekstra glad når Collins, på låter som «Madison» og «Hard Dreaming Man», har latt seg inspirere litt ekstra av countrymusikken magiske univers.

«Hiding In Plain Sight» er en plate som, fordi den på forbilledlig vis blander mange musikalske sjangre, bør ha et stort nedslagsfelt. Det er med andre ord bare å begynne og lytte for deretter å spre det gode budskapet, folkens!

Foto: Mexican Summer (promo)