Plateanmeldelse: Olov Antonsson – «Hänger kvar i en dröm» (album, 2023)
Olov Antonsson fra Umeå har akkurat sluppet sitt tredje album, «Hänger kvar i en dröm». At jeg aldri hadde hørt om Antonsson og hans musikalske univers tidligere, har resultert i en av årets deiligste overraskelse så langt. For det er alltid like fantastisk å oppdage nye artister som lager musikk som krysser av alle boksene når det gjelder egen musikksmak.
Den første referansen som poppet opp etter å ha hørt plata, var Jacob Hellmans klassiker fra 1989, «…och stora havet», men etterhvert dukket også svenske kremartister som Håkan Hellström, Joel Alme, Perssons Pack og Hästpojken opp på radaren. At Antonsson i åpningslåta «Man kan inta gömma sin kärlak (för alltid)» synger om legendarisk Four Tops, er neppe tilfeldig, for flere av låtene på plata har definitivt også henter mye inspirasjon fra amerikansk soulmusikk slik den fremstod på 60-tallet.
Lydbildet på plata varierer fra det relativt lavmælte til det storslåtte. På enkelte av låtene dominerer steelgitaren, selvom det utvilsomt er blåse- og strykearrangementene som gis mest plass på de fleste låtene. Antonsson går heller ikke av veien for å hente inspirasjon fra flere musikalske sjangre i en og samme låt. Om man legger til de mange vakre koringene, en fløyte her og der og hyppig bruk av gitarer og tangenter, kan det selvfølgelig ikke gå galt.
Noe det heller ikke gjør, for med «Hänger kvar i en dröm» har Olov Antonsson laget et formidabelt flott popalbum der de nydelige melodiene og de gjennomarbeidede arrangementene er som skapt for hverandre.
Etter en uke med plata under huden, synes jeg det både er vanskelig og unødvendig å plukke ut enkeltlåter når helhetsinntrykket er så til de grader imponerende. Det viktigste nå er at flere oppdager musikken til Olov Antonsson, og at noen får mannen fra Umeå til Norge så fort som mulig slik at han kan fremføre sine pop-perler for et norskt publikum. Om så skjer, er sjansen for at jeg står rett foran scenen med et svensk flagg mer enn relativt stor.