I går var det 40 år siden Dead Kennedys debuterte med “Fresh Fruit for Rotting Vegetables” (1980). Det er det all grunn til å feire.
Tekst: Martin Johannessen
Plata er spilt inn i Möbius Music i San Francisco med Oliver DiCicco og gitarist East Bay Ray som produsenter.
En strålende debut!
Samme år stilte Jello Biafra til valg som borgermester i San Francisco på et program for bilfri by, rett til okkupasjon av tomme hus og en lov som ville tvinge alle forretningsmenn til å gå kledd i klovnedrakt. Han fikk 3,5% og kom på fjerdeplass av 10 kandidater.
På hans politiske program sto også en statue av politikeren Dan White. White hadde tatt livet av borgermester George Moscone og rådgiver Harvey Milk i 1978. Kravet var at det alltid skulle være egg, tomater og stein tilgjengelig som tilskuerne kunne kaste på statuen.
En direkte følge av Biafras kandidatur var en lov som forbød folk å stille opp under uekte navn.
En annen fiffig fun fact er at Dan White fylte 34 år samme dag som plata kom ut, 2. september 1980.
Det er jo ingen hemmelighet at Dead Kennedys var politiske i sin korte og hektiske karriere. De rakk heldigvis å gi ut ikke mindre enn fire punk-klassikere mellom 1980 til 1986.
Titler som “Holiday in Cambodia”, “Kill the Poor” og “California Über Alles” og er gode eksempler på politisk punk. Alle tre ble også gitt ut på single. “California Über Alles” kom ut allerede i juni 1979. Men den versjonen vi hører på plata er en nyinnspilling.
Låte ble opprinnelig skrevet for det forrige bandet til Jello Biafra, The Healers.
“Holiday in Cambodia” setter fingeren både på det umenneskelige regimet til Pol Pot, men også elendig utdanning i vest:
So, you’ve been to school//For a year or two//And you know you’ve seen it all//In daddy’s car//Thinking you’ll go far//Back east your type don’t crawl
Min personlige favoritt er “Let’s Lynch the Landlord”. Et fornøyelig satirisk oppgjør med alle kjipe huseiere:
Let’s lynch the landlord//Let’s lynch the landlord//Let’s lynch the landlord man
“Fresh Fruit for Rotting Vegetables” tikker inn på litt over en halv time og inneholder 14 knalle låter. I tillegg til de jeg allerede har nevnt er “Drug Me” og “Chemical Warfare” strålende låter.
Plata og bandet inntok aldri hitlisten, og det var vel ikke meningen heller. Da plata kom ut skrev Trouser Press at den var “the only legitimate companion piece to the Pistols’ «Never Mind the Bollocks».
NME mente at det bare var “one track here which makes effective use of their mannerisms and devices, and that’s ‘Holiday In Cambodia’”.
Nåja – i mine ører er det mye digg. Hele plata har tålt tidens tann og vel så det. Jeg må si jeg savner like klare og energiske stemmer som den til Jello Biafra.
