Plateanmeldelse: The Sadies – «Colder Streams» (album, 2022)

Det kanadiske folk-rockebandet The Sadies har holdt det gående siden 1994 i samme gata som Wilco, The Long Ryders, The Dream Syndicate og, når de er på sitt mest rocka, The Drive-By Truckers.

Dette er den ellevte fullengderen fra The Sadies (debuten, «Precious Moments», kom ut i 1998), og er en retro-utgivelse i ordets rette forstand.

Kanskje ikke så rart, siden bandet bestod av brødrene Travis og Dallas Good (i tillegg til Sean Dean og Mike Belitsky) som er direkte nedstammet fra det kanadiske country-/bluegrassorkestret The Good Brothers.

Fortidsformen skyldes at gitarist/vokalist Dallas Good dessverre fikk bort i februar tidligere i år (han ble bare 48 år gammel), med coronavirus i kroppen, som det heter. Dermed ble Dallas Good en av mange artister som pandemien tok med seg. Sørgelige saker.

Skiva åpner med energiske «Stop and Start». Det låter Beatles anno «Rubber Soul» så det holder, og det er alltid bra.

«Message to Belai» er ekkoet av 70-tallsrock a la Pussycats. Det samme med «More Alone». Sistnevnte låt får en ekstra dimensjon med tanke på dødsfallet til Dallas Good:

/ I paid my respects / to a close friend I lost yesterday / I’ve learned to accept / that there’s nothing that anyone can say / It hurts me to think about what could have been / and anything that won’t ever be / we gave him tough love / but it wasn’t enough / to fight back against his disease / he died all alone / but he was never alone /

«So Far for So Few» høres ut som 60-tallet med et hint av både The Jayhawks og R.E.M.

Skivas beste spor er «All the Good», mye på grunn av den fokuserte verselinja, banjoen og et folky sound, slik det også gjøres av blant andre norske Real Ones. «Cut Up High and Dry» har noe av de samme gode kvalitetene.

Plata er produsert av Richard Reed Parry (Arcade Fire), som har holdt bandet i tøylene, men heldigvis ikke falt for fristelsen å tillegge bandet mer enn de er. Det er også verdt å notere seg at alle fire medlemmene kreditert for låtskrivinga. En praksis som har gitt bandet mange år i manesjen.

«No One’s Listening» og «Better Yet» er drivende rockelåter, en kunst The Sadies behersker til fulle.

Plata avsluttes med den ambisiøse og fine instrumentalen «End Credits». Dette er eneste sporet på plata hvor det er merkbart at produsent Parry har hatt en finger med i spillet. Resultatet er blitt et passende postludium for Dallas.

Alt i alt er «Colder Streams» en overraskende energisk og variert plate fra The Sadies. La oss håpe at Dallas’ bortgang ikke betyr slutten for dette fine bandet.