Plateanmeldelse: Quivers – «Golden Doubt» (album, 2021)
Når strykerne slår inn i innledningen av «Hold You Back» og bakgrunnsvokalen gjentar «… golden doubt!» med lettere avslepen eufori, der og da, skjønner man at denne plata, det er en framtidig gitarpop-klassiker! Det er noe lekent og uhøytidelig over det øyeblikket, samtidig som Quivers leverer pop-låter breddfulle av såre minner og refleksjoner over det levde livet, det vi har på godt og vondt.
Men, altså allerede før dette øyeblikket har Quivers egentlig overbevist. Det bare sementerer inntrykket fra de to første låtene på platene. «Gutters of Love» er en indie-pop’er med fint driv som ender i et allsang-crescendo som oser overskudd og evne til å trekke en pop-formel litt ut av komfortsonen.
Deretter følger «When It Breaks»! Årets låt i kategorien “jangle pop fra sørlige breddegrader»? Rett og slett en energipille av skimrende gitarer, stødige trommer og konsis bakgrunnsvokal: «When it breaks / It’ll break your heart». Bittersøtt, ja, men også livsbejaende og tilnærmet perfekt gitarpop dette.
Har du lest så langt, så har du kanskje allerede googlet hvem i all verden Quivers er? Uansett: De er et band som holder til i Melbourne, Australia via Tasmania. Ikke overraskende, så er de nok i stor grad inspirert av den sterke popband-tradisjonen i Australia og New Zealand, kjennetegnet ved eldre band som The Go-Betweens og The Chills – og et av de nyere, Rolling Blackouts Coastal Fever. Ellers synes jeg man kan høre ekko av nittalls-twee og «naiv-pop» fra band som Belle & Sebastian og Camera Obscura eller Yo La Tengos mykere pop-øyeblikk.
Men, kopister er de ikke, de nye Popklikk-vennene fra Australia. Ja, så begeistret er deler av redaksjonen at superlativene har blitt strødd langs våre chatte-kanaler. Hør bare på godlåter som «Nostalgia Will Kill You» der teksten advarer mot å ikke gi slipp når ting bør slippes, understøttet av platas mest kjøttfulle gitarsolo eller den REM’ske «Chinese Medicine».
Bandets største «hit» så langt er «You’re Not Always On My Mind», som er anelsen «større» og mer intrikat i produksjonen, der ringende gitarer smeller mot harmoni-vokalen og kjærlighetslengselen i teksten, nesten som et The War On Drugs uten stadion-ambisjoner: «You’re not always on my mind / just mostly all the time / we would watch the rain on the white lines / still so far away from where you are»
Noen litt mer neddempete låter følger, med den nostalgiske «Videostores» og duetten «Overthinking» som gir assosiasjoner til Yo La Tengo på sitt mest tilgjengelige. «Laughing Waters» er albumets lengste, en låt som bare understreker hvor uanstrengt, lett og ledig Quivers høres ut, mens tittelsporet avrunder det hele med en rørende kammerpop-ballade.
«Golden Doubt» er rett og slett noe av det fineste vi har hørt av gitarpop på en god stund. Ja, vi lar oss lett begeistre… Det er ikke alltid begeistringen holder, men denne gangen er vi sikre. Quivers er kommet for å bli. Og, ja, her får dere en soleklar kandidat til årets sommerplate også. Bare hyggelig!
