PLATEANMELDELSE: Kråkesølv: «Bomtur til jorda»
Nå som jeg har hørt Kråkesølvs «Bomtur til jorda» cirka fire ganger, er plutselig kråka seilt opp som en av mine favorittfugler. At kråker dessuten får meg til å tenke på konjakk gjør heller ingen ting. Kunne du tenkte deg en kråke, litt konjakk og en bomtur til jorda, liksom.
Det flakses mye på «Bomtur til jorda». En sjarmerende og tidvis larmende flaksing som, godt hjulpet av et luftig og konsentrert lydbilde, gir rom for et mangfold av klanger og underfundige nyanser.
I og med at BigBangs Øystein Greni har hjulpet til med å skru på de rette knappene, sier det seg selv at gitarene ikke er redde for å sprade fram og tilbake på som vel best kan beskrives som en atmosfærisk kråkewalk.
At flere av låtene får meg til å tenke på artister som Motorpsycho, deLillos, John Olav Nilsen & Gjengen, Håkan Hellström, The Sea And Cake og The Smiths, er i mitt hode kun et sunnhetstegn. For når et gjeng unge karer fra Bodø på elegant vis makter å blande elementer av pop, rock, prog og jazz, er det på sin plass å reise seg opp og applaudere.
Når det er sagt: «Bomtur til jorda» er først og fremst et rockalbum der gitarer i mange former og fasonger tviholder i tøylene.
At Kråkesølv synger på dialekt og evner å skrive gode tekster på morsmålet, er selvfølgelig et stort pluss. De tidvis litt veslevoksne, men like fullt kloke tekstene, er langt mer enn kun sjarmerende og skøyeraktige. Av og til slippes nemlig alvoret løs på en måte som både trigger og forundrer.
Selv om de fleste låtene holder høy klasse, trekker likevel «Lærebok/hodepute», «Mannekeng» og «(Uten tittel)» de lengste stråene. Førstnevnte er rett og slett helt underbar!
«Bomtur til jorden» er en flott, om enn noe krevende plate, som av og til går seg litt vill i egne spor. Men om du, i en verden der alt skal skje NÅ, tar deg tid til å rense ørene, slippe ut magen og høre på en gjeng energiske bodøværinger, er belønningen at det før eller siden vil dukke opp både kråker og konjakk i horisonten.
Bomtur? Tror ikke det, gitt.
