Plateanmeldelse: Little Hands of Asphalt – Half Empty (album, 2020)
«Å, dette er så fint», kommenteres det fra kjøkkenet. Jeg er halvveis inn i åpningslåta «Begin Again» på Little Hands of Asphalts ferske plate «Half Empty». Omtrent så lang tid tar det å bli overbevist om at her har vi å gjøre med en av de beste norske (og internasjonale må vite!) utgivelsene i 2020!
Popklikk elsker god popmusikk av mange ulike fasetter. Little Hands of Asphalt er lyden av den typen musikk som deler av redaksjonen nærmest har vokst opp med. Vi bruker begrepet tidløst litt for ofte kanskje, men denne gangen er det virkelig på sin plass. «Half Empty» er en godtepose av lavmælt indie-pop som går utenpå trender eller tidsånden.
Åpningslåta «Begin Again» setter tonen med akustisk klimpring, tangenter, en nydelig gitartone og ender i et drømmepop–kor. Dylans «Blood on the Tracks» er på platespilleren og Lyseid synger om å starte på nytt. Eller om det å tenke at man kan starte på nytt?
Ved første gjennomlytting av plata var den «fin», men etter hvert har et lite mesterverk åpenbart seg. Dette er en kvalitet ved alle virkelig gode plater, man tror kanskje den er forstått etter en kjapp lytting, men så siver det fram nyanser og detaljer ved gjentatt lytting. Dette gjelder både det musikalske, låtarrangementer og Lyseids meget gode tekster.
Ta for eksempel en låt som «Foreverest». Denne starter ut med rene gitarer og stødige trommer, under Lyseids halvskjøre vokal. Melodien er enkel å følge og det er lett å tenke at her får vi nok en litt typisk tre-minutters pop-låt. Den gang ei. Over syv minutter der jeg ikke en gang tenker «er ikke dette en litt lang sang?», bygger Lyseid opp en lavmælt triumf av vellydende pop! Små instrumentstikk legges til og det ender med et nydelig kor.
Tekstmessig synes jeg å høre små historier om det å skrive og skape, om relasjoner der noen har utviklet seg mot et godt sted, mens andre har gått på tverke og med små stikk til samfunnsutviklingen. Det erindres om tider «før» og det inngis håp om bedre tider. Det er åpenbare litterære kvaliteter i disse tekstene, som smelter sammen med melodiene til et strålende resultat.
En av Popklikks favorittlåter er indie-pop’eren «No Reception». Sunget i duett med Elizabeth Morris Innset (Allo’ Darlin og Elva), er dette en herlig låt med hit–potensiale. Her er det anelsen mer trøkk fra gitarene og et allsangvennlig refreng om det å være på vei, om det er på en faktisk reise eller kanskje mer metaforisk. «Six Feet Over» er ikke langt unna favorittstatus den heller, en folk-indielåt der bandets koring gis like mye vekt som Lyseid selv.
Lyseid tar det også ned med rolige og stort sett akustiske perler som «Drinking Song» eller «Random Quotes from F.». Her er det Lyseids vokalmelodier som virkelig skinner og gir låtene dytten de trenger, samtidig som et piano her eller en steel-gitar der fyller ut lydbildet.
«Writing About Music» er en pop-dänga (som svenskene kaller det) fylt av tekstlige perler som «I am not the Fred Astaire of words / I just dance about architecture» og «from ABC to XTC» som nok er en refleksjon over det å være et skrivende menneske mellom erfaring og fantasi.
Pianoet styrer showet i «Dystopian Sci-fi», en annen av Popklikks favoritter på «Half Empty», en perfekt temperert pop-låt som viser fram alle av platas gode sider. Lyseids vokal, den distinkte og organiske instrumenteringen, det er breddfullt av melodiske hooks og teksten sitter som et skudd.
Denne triumfen av en plate holder kvaliteten helt inn. Det er ikke et eneste hvilespor her. Gitarlåta «Accidents & Time» er passende euforisk før akustiske «The Buildings, Then the Trees» avslutter det hele; låt som bevrer av innsikt i livets skjørhet. Takk!
