Plateanmeldelse: Devon Church – Strange Strangers (album 2023) 

Devon Church er en førsteklasses amerikansk singer-songwriter, opprinnelig fra Winnipeg, Manitoba, nå basert i New York. Church var i en årrekke medlem av den nå oppløste drømmepopduoen Exitmusic. I 2018 ga Church ut sitt første soloalbum, «We Are Inextricable», som var en slags videreføring av drømmepopen han var assosiert med tidligere.

Det nye albumet, «Strange Strangers», derimot, har dype røtter i folkrocken, med sine skamløse nikk til Cohen, Dylan og Paul Simon. Her har Church gjort det meste selv, og likevel skapt et ambisiøst og spennende lydbilde. Selvgjort er velgjort.

Devon høres ut som en krysning mellom Cohen og Matt Berninger på det nye albumet. Likhetene til tross, Church har en av de tydeligste signaturene jeg har hørt på lenge, både i tekst og uttrykk. Eller hva sies om åpningslinjene på førstelåten, «Slouching Toward Bethlehem»:

/ Slouching toward Bethlehem / Giving birth to myself again / Wondering where my body begins / And where the bacteria ends

Det går mye i valsetakt. Versene på «This Is Paradise (But Not For Us)» ligger lovlig tett opp til Cohens «Hallelujah», men det er sannsynligvis gjort med viten og vilje, som en homage til Cohen. At Church er en søkende og spirituell mann, hersker det ingen tvil om, men «Strange Strangers» er på ingen måte en religiøs plate. Mange av tekstene har en fin dobbeltbetydning, enten de handler om det spirituelle, kjærlighet eller begge deler.

Man kan enten like eller mislike stemmen til Church, men han synger bedre og med mer selvtillit på det nye albumet enn på det forrige. På «Flash Of Lightning In a Clear Blue Sky» smelter vokalen inn i arrangementet på en utsøkt måte. Musikalsk samarbeider Church med sin kone Ada Roth. På «Strange Strangers» bidrar Roth med forsiktig og vakker koring.

Devon Church viser med sitt nye album at han er en mann å regne med. 

Beste spor: «Slouching Toward Bethlehem», «All is Holy», «Flash Of Lightning In a Clear Blue Sky» og «Ephemera».