Plateanmeldelse: The Proclaimers – «Dentures Out» (album, 2022)

Etter 35 år i manesjen og noen gigantiske hits fra knallplatene «This Is The Story» (1987) og «Sunshine On Leith» (1988), er de skotske eneggede tvillingene i The Proclaimers, Charlie og Craig Reid, tilbake med sitt første album på fire år, «Dentures Out».  Et album bestående av 13 låter som alle, med ett unntak, tikker inn på under tre minutter. Låter bygd opp rundt deilige og avhengighetsskapende melodier og fylt med store doser energi, politiske ytringer, satire og humor.

På tittellåta og «Things As They Are» har de fått gitarhjelp av Manic Street Preachers’ James Dean Bradfield, noe som tilføres begge låtene det lille ekstra. Sistnevte høres ut som den er hentet rett ut av en James Bond-film. Herlig! 

Som alltid med The Proclaimers, finnes det knapt dødpunkter, noe som muligens skyldes at låtene er korte, konsise og svært iørefallende. Lydbildet er fylt med el-gitarer, tangenter, energiske trommer og flotte strykearrangementer, noe «Sundays By John Calvin» er et glimrende eksempel på. En av mange låter der brødrene retter et kritisk søkelys mot det samfunnet de lever i.

«Drop Dead Destiny» og «The World That Was» er to klassiske Proclaimers-låter, med ivrige gitarer og keyboard svirrende rundt i lydbildet. To veldig fine låter med masse trøkk og energi.  Som seg hør og bør, er det selvfølgelig også plass til et par-tre strøkne ballader, som for eksempel nydelige «Signs Of Love». På «Play The Man» og «What The Audience Knew» får steelgitaren god tumleplass, et instrument som utvilsomt kler musikken til The Proclaimers ualminnelig godt.

Om man liker The Proclaimers, er «Dentures Out» definitivt en meget trygg investering, men fordi plata føyer seg inn i rekka av gode utgivelser bandet har sluppet de siste 10 årene, som for eksempel «Like Comedy» (2012) og «Angry Cyclist» (2018), er det også helt greit for «nybegynnere» å starte ferden mot lykkelandet med å ta ut gebisset.