Plateanmeldelse: Christian Kjellvander – «Hold Your Love Still» (album, 2023)
For en fyr som meg som setter stor pris på mye av musikken til Christian Kjellvander, og da kanskje spesielt hans klassiker «I Saw Her From Here/I Saw Her» fra 2007, er der alltid litt stas når han slipper ny musikk. Når det er sagt, har Kjellvanders siste utgivelser – av litt uklare årsaker – gått litt under min musikalske radar. En kjensgjerning jeg definitivt kommer til å gjøre noe med etter å hørt hans glimrende, nye album «Hold Your Love Still». Et album som utvilsomt er et av hans beste så langt i karrieren.
Den nærmest sakrale åpningslåten, «Western Hemisphere», der en vibrerende fiolin/synth (?), dempede tangenter og noen dryss av el-gitar(er) pakker inn Kjellvanders malmfulle stemme, setter lytteren i rett stemning, før «Notes from the Drive Between Simat and Alcoi» entrer rommer. En mektig låt som settes i gang av lett raslende gitarer og slentrende tangenter før tromme, bass og synth pumper låta full av kraft.
Allerede her må det spilles inn at hovedinstrumentet plata igjennom, er Kjellvanders mørke og sjelfulle stemme. En stemme som på forsiktig vis, og med stor inderlighet, holder i taktstokken og maner låtene framover omringet av et praktfullt lydbilde fylt med utsøkte detaljer og finesser. Kjellvanders innsats som gitarist, og klangene han henter fram fra instrumenter, er også i en klasse for seg.
Selvom volumet på de to neste låtene, «Baleen Whale» og «Terns Took Turns», skrus en anelsen ned, oppleves musikken fremdeles som både mektig og intens. Kjellvander er rett som det er nesten på bristepunktet både med tanke på innlevelse og tilstedeværelse, noe som igjen tilfører låtene både nerve og troverdighet.
På «Disgust for the Poor», platas kanskje mest umiddelbare spor, er desperasjonen nesten til å ta og føle på. En låt der kapitalismens ubarmhjertige slagsider er tema i den tidvis urovekkende og tankevekkende teksten. Etterhvert som låta skrider fram og intensiteten tiltar, både i gitar-og stemmebruk, oppleves låta nesten som et skrik i natten. Men bare nesten, for låta drives også framover av både melodisk teft og et lydbilde støpt i gull.
Platas tre siste låter, «On Wine And Jesus Christ», «We Are Gathered» og Dream 2066», trenger mer tid før de brikkene faller på plass. Tre lange, dvelende og sitrende låter som rusler rundt i et nærmest skyggeaktig, men likefullt monumentalt musikalsk landskap. Men etterhvert som detaljene trer fram, gjerne i form av lekker gitarlek og aktiv bruk av synth, trer låtene fram fra skyggen i all sin prakt.
At tekstene på plata, som oppleves som både interessante og eksistensielt søkende, blant annet tematiserer problemstillinger med å leve ærlige liv i et kapitalistisk samfunn, står ikke i veien for at Kjellvander også ser viktigheten av å holde godt fast i det vaklende håpet om en bedre morgendag. Foruten nevnte «Disgust For The Poor», er det også noe med tekstene på «Baleen Whale» og «Terns Took Turn» som treffer meg litt ekstra hardt. Tekster fylt av hav, vann og eksistensielt tankegods.
Allerede etter første gjennomlytting av «Hold Your Love Still», gikk tankene mine umiddelbart til artister som Tindersticks/Stuart A Staples, Nick Cave og Sivert Høyem. Artister som ofte beveger seg i det samme musikalske landskapet, og som også er bevæpnet med en stemmeprakt som evner å sette fyr på musikken.
Konklusjon: Om du bruker litt tid på «Hold Your Love Still», har du skaffet deg en musikals venn for livet.
