Plateanmeldelse: Tristen – «Aquatic Flowers» (album, 2021)
Amerikanske Tristen Gaspadarek aka Tristen har dukket oppe både her og der når jeg har lyttet på musikk i løpet av det siste året. Noen av låtene hennes har til og med vært så fjonge at de har fått æren av å bli med på Popklikks «Best akkurat nå»-lister.
Men at Tristen akkurat har sluppet sitt fjerde album, «Aquatic Flowers», hadde jeg ingen anelse om. Hennes tre første plater har jeg ikke hørt ennå, men det har jeg tenkt å gjøre noe med etter å ha blitt sjarmert i senk av «Aquatic Flowers» de siste par ukene.
Fra å være en artist langt ute i periferien har Tristen i løpet av kort tid forflyttet seg til sentrum av mitt musikkunivers. «Aquatic Flowers» er nemlig i besittelse av der lille ekstra som på mystisk vis fyller låtene med en magisk energi som limer seg fast i lytterens bevissthet.
Tristens evne til å trylle fram nydelige poplåter, i det mange vil kalle indiesegmentet, skyldes i all hovedsak at hun makter å skape autentisk og iørefallende musikk uten for mye fiksfakserier. Istenfor å hyre inn en hipp, skjeggete produsent med digre øreklokker, har hun valgt å produsere plata sammen med mannen sin, Buddy Hughen, i deres eget hjemmestudio. Noe som har resultert i et sjarmerende, luftig og upretensiøst lydbilde der låtene får skinne uten for mye teknisk dilldall og der Tristens nydelige stemme gis god tumleplass.
«Aquatic Flowers» er full av låter ikke ulikt det Jenny Lewis, Ron Sexsmith og Aimee Mann holder på med. Lekende og svært iørefallende sanger i der folk, pop og rock møtes på elegant vis. Åpningslåta, «Complex», gynger avgårde på fortreffelig vis og setter standarden for et av årets beste popalbum så langt for undertegnede. Av og til dukker også enkelte av Nilssons låter opp på radaren, noe som i seg selv er et kvalitetstegn.
Med unntak av hypnotiske og svært avhengighetsskapende «Athena», domineres lydbildet på flere av låtene av kassegitarer og tangenter. Men igjen, det er først og Tristens melodiske sans som driver låtene framover noe «Die For Love», «I Need Your Love» og Wrong With You» er utsøkte eksempler på.
Mot slutten av plata dras tempoet en smule ned noe som også fungerer aldeles utmerket. En av platas beste spor, «Julian», som handler om Tristians lille sønn, er en vakker og rørende ballade om blant annet søvnmangel og hjerter som slår.
Etter å ha lyttet kjapt gjennom Tristians forrige album, «Sneaker Waves», som virker å være sånn cirka like imponerende som «Aquatic Flowers», er det lett å konkludere med at Tristian Gaspadarek fremstår som en ny musikalsk favoritt der jeg kommet fra.
Foto: Mama Bird Recording Co (promo)
