Plateanmeldelse: Mats Wawa – «Rock Omelette» (album, 2020)
Oj, som jeg trengte en plate som dette nå! Mats Wawa er her og redder inne/balkong/terrasse/gressplen-våren 2020 med noe av den friskeste og smarteste retro-popen du vil høre fra et norsk band dette året. Ledet an av låtskriver og frontfigur Mats Mentzen Wang, har en hel bråte med åpenbart talentfulle folk bidratt på et vellydende fløyelsteppe av en plate med beina godt plantet i 60- og 70-tallsestetikken.
Det er som bandet selv sier mer AOR enn indie dette, låtene glir sømløst og pop-vakkert av gårde med gyldne hooks og smarte arrangementer i sentrum. Det er både melodiøst og groovy, med klare kammerpop-tendenser i strykerne som strøs lekkert over flere av låtene.
«Rock Omelette» innledes med «French (Intro)», et kort, men harmonifylt akustisk lite vidunder som tatt ut av en eller annen «canyon» på 60-tallet. På sjelfulle «Sparkly Eyes» er det som om frisk 70-tallssoul møter Brian Wilson over en drink på kveldstid. Harmoniene og strykerne er klokkerene her også og jeg er svak for gitarsoloen som løfter låta det lille ekstra.
Gitarene og stødige tangenter innleder på «Conventional Science», før et klassisk orgel-sound understreker bandets åpenbare sans for den klassiske popens lydbilde. Retro-aspektet ved plata komme særdeles godt fram på låter som «Byrds» og «Canned Heat», ja, du skjønner jo hvorfor.
Denne anmelderen har en langt større forkjærlighet for lyden av jangly og melodiøse «Byrds», enn den mer monotone og bluesy «Canned Heat». Men, dette er jo bare fint! Her er det noe for både gitar-pop’erne og boogie-rockerne blant oss. En perfekt rockeomelett, med andre ord.
Vi skal altså holde oss inne nå, med «sosial distansering» som samtidens viktigste credo. Da kan man velge å se på «100% Park» med enten gru eller glede alt ettersom man er av typen som mener glasset er halvfullt eller halvtomt. For her får vi altså en låt som handler om alt det vi nå blir bedt om å unngå: sommerlivet i parken, møter med gode venner («art school girls and rock’n roll boys», å henge ut, eller bare nyte livet etter en lang vinter.
Men, det er et halmstrå her, for som det synges: «Come spring time / and people lose their heads / sunshine through my window / but I just stay in bed…” Nevnte jeg at dette nok er platas vakreste stykke musikk, en gitarpop-perle med en helt fantastisk tverrfløyte som minner ikke så rent lite om Josh Rouse på hans bejublete plate «1972».
Norsk radio trenger vel en sommerhit i år også? Ikke se lenger, jeg har funnet den! «Inside Job» er en sånn crunchy gitarpop-låt proppfull av hooks som vi i Popklikk lever og ånder for. Bravo, Mats Wawa! Så følges den altså opp av den uslåelige kammerpopen i «Green». Her er det cleane gitarer og en konsis bass som driver låta over Wangs beste vokalinnsats på plata. Låter som disse to burde vært allemannseie, men vi som får nyte dem får bare sette pris på privilegiet!
Den korte instrumentalen «Skit» er et fint intermezzo mot slutten av plata, en lounge pop-snutt med High Llamas-vibber. Siste låt er «French Pt.2». Her viser Mats Wawa seg som særdeles gode låtarrangører. Tangenter av ymse sort, 60-tallsharmonier og jazzete pop-gitarer vikles sammen til et særdeles verdig punktum for dette råsterke albumet.
Norsk musikk er virkelig i slaget for tiden og Mats Wawa er nok et eksempel på denne fine trenden. Med effektene av den pågående pandemien er det viktigere enn noen gang at musikkinteresserte folk støtter den lokale musikken. Her får du altså et tips til: Legg Mats Wawa til i strømmetjenesten eller kjøp for all del vinylplate hvis du kan det! Disse gutta fortjener både lyttere og noen kroner i bandkassa.
