Plateanmeldesle: Brendan Benson – «Low Keys» (album, 2022)

Når Brendan Benson annonserer at han har et nytt album på gang, blir det alltid god stemning i Popklikk-redaksjonen. For Benson evne til å lage uimotståelige powerpop-låter har alltid stått høyt i kurs her i gården.

Med jevne og ujevne mellomrom, har Benson, som også spiller sammen med kompisen sin Jack White i The Raconteurs, gitt ut en rekke sterke soloskiver, der særlig «Lapalco» fikk mye positiv oppmerksomhet av både kritikere og fans da det landet i 2002.

For to år siden slapp Benson sitt første album på sju år, «Dear Life», et album Popklikk-Espen (den yngre) lot seg begeistre av. Noe som selvfølgelig var helt på sin plass.

Og nå, etter en lang periode med pandemi og minimalt med konsertvirksomhet, følger han opp med nok et imponerende album, «Low Key», der han stort sett har gjort alt selv. Et album der melodiøse refrenger, sprudlende tangenter og deilige gitarriff får boltre seg fritt.

På «Ain’t No Good», «All In» (Nasty C) og «Something a Little Like Home» møtes powerpop og små drypp fra rap-musikkens univers på deilig vis. Særlig førstnevnte låt er pur klasse. Vindmøllegitaren på  «Whatever’s On My Mind», som naturlig nok sender tankene til Pete Townshend, er svært effektfull og tilfører låta et herlig trøkk.

Når Benson på «Whole Lot Of Nothing», omringet at blåsere, begir seg inn på soulmusikkens territorium, lykkes han selvfølgelig godt med det også. «I Missed The Plane» og «People Grow Apart» er klassisk powerpop, akkurat sånn som vi liker det i Popklikk.

Platas wildcard er en coverversjon av Gary Rafferty-klassikeren «Right Down the Line» fra 1978. En snerten, gitardrevet og svært vellykket versjon som tilfører låta mer energi enn tilfelle er med originalen.

At Greg Calbi, som mastret plata, sammenligner Bensons musikk med Squeeze og Crowded House, skjønner jeg godt, får akkurat som dem, lager Benson musikk som er så uimotståelig  og iørefallende at man aldri blir lei. Men, i motsetning til de ovennevnte banden, som først og fremst lager glimrende popmusikk, fyller alltid Benson sitt musikalske univers med så store doser vellagret gitarlyd at han som regel havner i den særdeles attraktive sjangeren powerpop. Noe som selvfølgelig også er tilfelle på «Low Keys», en særdeles utmerket plate som opptil flere i Popklikk-redaksjonen kommer til å bruke mye tid på i framtiden.

Foto: promo