I dag er det 50 år siden Crosby, Stills, Nash & Young ga ut klassikeren “Déjà Vu” (1970).
Tekst: Martin Johannessen
Plata er spilt inn i Wally Heider’s Studio C i San Francisco og Wally Heider’s Studio III i Los Angeles med bandet som produsenter.
Ifølge Stephen Stills brukte de cirka 800 timer på å få plata i boks. Det er kanskje overdrevet. Med unntak av Joni Mitchell-coveren “Woodstock” spilte de inn hver sin del individuelt, der alle bidro med det som var nødvendig for å få låta ferdig. Sånt tok tid.
Neil Young er bare med på halvparten av låtene. Stills sier at han «generally recorded his tracks alone in Los Angeles then brought them back to the recording studio to put our voices on, then took it away to mix it.”
Crosby, Stills & Nash debuterte året før og nå hadde de fått med seg Neil Young på laget. Det var Jimi Hendrix og Steve Winwood som hadde foreslått at de burde ta med Neil Young.
De spilte den førte konserten sammen i Chicago 16. august 1969 foran 500 000 publikummere. Det var så store de var!
“Neil’s a strange energy. He brings a darker edge and a more realistic edge to our music…It did fit, though. ‘Déjà Vu’ is a pretty fun album,” forteller Graham Nash.
Omtrent samtidig satte de i gang med det som skulle bli “Déjà Vu”.
Å få ut plate nummer to var som å trekke en tann, sier Stills:
“Getting that second album out of us was like pulling teeth, there was song after song that didn’t make it. The track, ‘Déjà Vu,’ must have meant 100 takes in the studio. But ‘Carry On’ happened in a grand total of eight hours from conception to finished master. So you never know.”
Neil Young forteller at bare «Helpless», «Almost Cut My Hair» og «Woodstock» ble spilt inn som band: “All the other songs ones were combinations, records that were more done by one person using the other people.»
Men plata som kom er en klassiker uten et svakt øyeblikk i mine ører. Ikonisk på alle måter. Fire veldig gode sangere og låtsnekkere. 10 vanvittig sterke låter!
Det er fort å glemme hvor innovative de var. The Byrds hadde jo selvfølgelig drevet med flerstemte sangharmonier en stund, men her ble liksom alt løftet et hakk opp. Med “Déjà Vu” satt de lista høyt for hvordan folk-plater skulle høres ut.
David Crosby, Stephen Stills, Graham Nash og Neil Young er fire ulike og sterke personligheter. Fire ulike stemmer. Det de gjør sammen her er veldig fint. Men det skjedde ikke uten gnisninger og problemer.
Kjæresten til Crosby døde i en bilulykke på denne tiden og det var så vidt han klarte å være med på innspillingene:
“I was not at my best as a functioning person. I would sometimes come in to the studio and wind up crying being completely unable to deal with it all,” sa Crosby i et intervju med Rolling Stone i 1970.
Både Stills og Nash hadde gått fra sine respektive kjærester. Nash beskriver debutplata som å være forelsket, mens nå var alt mørkt.
Likevel klarte de å spille inn en monumental plate som ikke har tapt seg i det hele tatt 50 år etter. Harmoniene er fremdeles like vakre og låtene er fortsatt glimrende.
Jerry Garcia spiller pedal-steel på “Teach Your Children”, John Sebastian spiller munnspill på tittellåta.
Ellers består bandet av Dallas Taylor på trommer og Greg Reeves på bass. Alt annet spilles og synges av Crosby, Stills, Nash og Young.
Tre låter ble gitt ut på single: “Our House”, “Teach Your Children” og “Woodstock”, som gjorde det aller best. Gitarplukkinga på “Woodstock” er veldig kul.
Plata er i grunn full av fine detaljer; vakre harmonier og fet gitarspilling.
“Déjà Vu” ble en suksess og gikk til topps på listene i USA, Canada og Australia. I England kom den på 5. plass.
Men turneen som fulgte plata ble en katastrofe. Krangling, alkohol og kokain gjorde ikke samarbeidet lettere.
Det toppet seg på Auditorium i Chicago da de ble bedt om å gå av scenen. Konserten ble satt opp et par dager senere før bandet offisielt ble oppløst.
Gratulerer med 50-års jubileet!
