Plateanmeldelse: Jesse Malin – «Sad And Beautiful World» (album, 2021)
Etter å ha hoppet opp og ned i flere band, ga New York-gutten Jesse Malin i 2002 ut sitt første soloalbum, «The Fine Art of Self Destruction». Et fint album som, til kritikernes store glede, hentet bøttevis med inspirasjon fra kredible artister som Johnny Thunders, Ramones, The Replacements, Steve Earle, Tom Waits og Bruce Springsteen. Særlig britisk presse falt ned på knærne med nesa vendt østover. Uten at Malin ble mangemillionær av den grunn. Men skitt au. Så lenge han lagde låter som «Queen of the Underworld» og «Wendy» var nok de fleste fornøyde.
Oppfølgerene «The Heat» og «Glitter in the Gutter», ble ikke i samme grad som debutalbumet hausset opp av pressen. Litt synd egentlig, for «Glitter in the Gutter», som er langt mer poppete og strømlinjeformet enn sine forgjengere, hadde fortjent bedre. Låter som «Don’t Let Them Take You Down (Beautiful Day!)», «In The Modern World», «NY Nights» og «Broken Radio», kunne i kraft av sine fengende melodier og sin popteft lett sjarmert mengder med lyttere i senk om de hadde blitt spilt på radioen. På sistnevnte får Malin hjelp av sjefen sjøl, Bruce Springsteen.
Platene som fulgte etter «Glitter in the Gutter» hadde mange fine øyeblikk, men var likevel ikke gode nok til å utkonkurrere forgjengerne.
Etter fire rolige år dukket «Sunset Kids» opp i 2019, en plate som i mine ører er Malins første mesterverk. Godt hjulpet av produsent Lucinda Williams, ble vi servert en svært melodiøs og tidvis rocka plate som bekreftet at Malin hadde utviklet seg til å bli blant rockens og popens mest spennende og viktigste artister.
Og nå, to år senere, har han gjort det igjen! For på «Sad And Beautiful World» fortsetter Malin der han slapp på «Sunset Kid», hvilket innebærer en herlig kombinasjon av melodiøse og filmatiske ballader og låter der rock og pop møtes på elegant vis. Og selv om Malin tilsynelatende fremdeles har latt seg inspirere av artister som The Rolling Stones, Bruce Springsteen, Tom Petty, Graham Parker og Paul Westerberg, klarer han nok en gang å forene sine inspirasjonskilder med både egenart, smartness og troverdighet.
Tittelen «Sad and Beautiful World» er hentet fra en dialog i Jim Jarmuschs kultklassiker fra 1986, «Down By Law», der blant annet Tom Waits har en rolle. I presseskrivet uttaler Malin følgende om albumet: «This one is for the survivors, the dreamers, the leavers and the believers. My music has always been about rebirth and redemption. Sad and Beautiful World is for those who pick up the pieces and find beauty in the madness.»
En beskrivelse som stemmer godt overens både med tematikken i «Down By Law» og flere av tekstene på albumet. Gode tekster, stort sett pakket inn i deilige melodier, som fortjener å bli lyttet til.
Plata består av 15 låter og beskrives som et dobbeltalbum, noe som kan virke litt snodig i vår digitale tidsalder, men som fungerer svært godt om man har vokst opp med vinylplater. På side 1 er det i hovedsak gjort plass til rolige ballader, mens tempoet skrus opp en anelse på side 2. På «A Little Death» har Malin dristet seg til å blande litt disco inn i miksen.
To av låtene, «Backstabbers» og «The Way We Used To Roll» (begge på side 2), er produsert av Lucinda Williams og Tom Overby. Williams bidrar også med vokal på førstnevnte. De resterende sangene er produsert av Derek Cruz and Geoff Sanoff.
Etter å ha hørt på «Sad and Beautiful World» daglig i godt over to uker, er jeg sikker i min sak. Jesse Malin har aldri vært bedre. Vi snakker en skikkelig fulltreffer! At jeg liker samtlige låter på et album, er sjelden kost, særlig med tanke på at dette er et dobbeltalbum. Vi snakker 15 låter som elegant glir gjennom kvalitetskontrollen. En av dem en nydelig coverversjon av Tom Petty-klassikeren «Crawling Back To You».
Kombinasjonen av Malins lett nasale stemme, noen ganger akkompagnert av piano og kassegitarer, andre ganger av av ivrige el-gitarer, et forbilledlig lydbilde og låter som treffer både melodi-og tekstmessig, gjør at «Sad and Beautiful World» fortsatt kommer til å ligge øverst i platebunken i lang tid fremover.
Foto: promo
