Plateanmeldelse (retro): Popsicle – «Popsicle» (1996)

At vi i Popklikk har en forkjærlighet for svensk popmusikk er en dårlig skjult hemmelighet. Tallrike svenske artisters låt-teft, melodiøsitet og ærlighet har vært viktige for oss i årevis. Mye av denne musikken er vel det man kan kalle den sommerlige sorten, med fokus på livsbejaende popmelodier.

Popsicle er et av disse bandene. Gjengen fra Piteå (men senere med base i Stockholm) ga ut fire kritikerroste album på nittitallet, hvorav «Lacquer» av mange ses på som tidenes svenske debutplate. Og den er fin den, men min absolutte favoritt er bandets selvtitulerte tredjealbum fra 1996. Her snakker vi en swedopop-bombe av de sjeldne. Låtene flommer over av deilige melodier, smittende hooks og lettere angstfylte nittitalls-tekster. Tekstet om en slags usikkerhet og de litt trøblete forholdene med jenter eller gutter man søkte mot før sosiale medier og Tinder.

Derfor er akkurat den plata et så godt retrotips i mine ører og en klassiker fra 90-tallet som mange sikkert ikke har hørt. «Popsicle» er også et nikk tilbake til en litt annen og kanskje naiv tid. I vår kyniske internettverden kan det være fint med en pause av og til, ikke sant?

Jeg simpelthen elsker rockeren «Good With Us», nittitallisten «Third Opinion», den meget «svenske» powerpoplåta «Use My Name» og den litt mer dempete «love letter»-sangen, «American Poet». Men, glem for all del ikke mine to absolutte favoritter på plata: de sublime hitlåtene «Not Forever» og «Please Don’t Ask». De bør være obligatoriske på mange spillelister. Vi hörs!